Sterk oppvarming i nord

Nord-Norge hadde i fjor det varmeste året som er registrert. Europa varmes nå opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Isbreene har en rekordstor smelting for tiden.

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt (foto: MET/Vilde Jagland).

Det skyldes blant annet endringer i den atmosfæriske sirkulasjonen, som fører til at hetebølger skjer oftere.

Luftkvaliteten har også blitt bedre.

Bedre luftkvalitet gir økt solinnstråling ved bakken, som igjen fører til høyere temperaturer.

En annen viktig grunn er at en en stor del av Arktis ligger i Europa, og Arktis er det stedet som varmes opp raskest i hele verden.

– I den europeiske delen av Arktis varmes enkelte områder hele syv ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

Den nordlige Barents-regionen skiller seg ut, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

De fleste områdene helt nord i Europa hadde høy gjennomsnittstemperatur i hele 2024.

I Nord-Norge var 2024 det varmeste året som er registrert.

Svalbard fikk den tredje rekordvarme sommeren på rad.

Der ble det også registrert gjennomsnittstemperaturer over 10 grader i august.

– Denne grensen skiller det polare klimaet fra det kaldtempererte klimaet.

Det gir oss en kraftig påminnelse om de store og alvorlige endringene som nå skjer på Svalbard og i Arktis, sier Isaksen.

Kartene viser øket temperatur i rødt og nedbør i blått (foto: MET).

2024 ble også det året der isbreene i Skandinavia og på Svalbard opplevde rekordstor smelting.

Ingen andre steder i verden forsvant det like mye is fra breer som her, viser målinger.

– Av de siste fem årene, har tre av dem satt ny rekord for smelting på Svalbard, med 2024 på topp, sier Pierre Marie Lefeuvre, forsker ved Meteorologisk institutt.

Omtrent 68 prosent av jordas ferskvann kommer fra Grønland og Antarktis.

Siden 1970-tallet har smelting av is fra disse polare innlandsis-områdene bidratt til en havnivåstigning på rundt 3 centimeter.

Sammenlignet med 1980-tallet mister Grønland nå fem ganger så mye is, mens tapet av is for Antarktis er tre ganger så stort.

Dersom all is på Grønland smelter, vil det globale havnivået stige med omtrent 7,4 meter.

Skjer det samme i Antarktis, stiger havet med rundt 60 meter.

– Dette sier noe om hvor alvorlig det er når isen smelter.

Rapporten (ESOTC) anslår at for hver centimeter havnivået stiger, blir omtrent seks millioner mennesker globalt eksponert for flom langs kysten, sier Lefeuvre.

I Norge merkes havnivåstigningen best langs kysten på Sørlandet, Vestlandet og utenfor Nord-Norge.

Det viser rapporten «Sea level rise and extremes in Norway» fra Norsk klimaservicesenter.

– Når dette kombineres med stormflo og bølgepåvirkning kan det få betydelige konsekvenser langs vår langstrakte kyst.

Men det er likevel ikke i nærheten av de konsekvensene som andre land i verden vil oppleve, sier Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker på MET og leder for Norsk klimaservicesenter.