Språklig utfordring

Vesterålen har 117 samer med stemmerett, der 56 bor i Sortland. Svært få behersker samisk språk. Ingen har derfor reagert på det nye samiske navnet på Sortland kommune, som betyr «skitne».

Sametingets nye president, Vibeke Larsen, snakker ikke samisk og holdt derfor årets nyttårstale på norsk. Det vakte sterke reaksjoner i Finnmark. Da Sortland nylig vedtok samisk parallellnavn, var det ingen som forsto at «suortta suohkan» egentlig betyr «skitne kommune» (foto: montasje vny/samediggi.no).

-Suortta betyr i alle fall ikke fargen sort, slår forfatter Ardis Ronte Eriksen fast overfor Vesterålnytt. Hun er for tiden seniorrådgiver for Sametinget innen stedsnavn og terminologi. -Verbet «suortut» betyr å bli skitten på nedkanten av klærne, eller på legger og buk om vi snakker om dyr. Adjektivet «suortà» eller «suorttàs» betyr skitten eller lortet, slik man gjerne blir ved å gå gjennom våt moldet mark, forklarer Ardis Eriksen.

Da Sortland kommunestyre før jul vedtok forslaget om samisk parallellnavn ble dette gjort uten særlig debatt og ingen kommenterte hva navnet egentlig betyr. Ingen av kommunestyrets medlemmer snakker samisk og man baserte vedtaket kun på et forslag som er sendt ut fra en komite ved Vardiobaiki samisk senter i Evenskjær. I saksutredningen var ikke betydningen av navnet berørt i det hele tatt. Vesterålnytt hadde en artikkel om dette litt tidligere, men uten bekreftet tolking. Nå foreligger den altså.

En oversikt fra Sametinget viser at det er 56 personer bosatt i Sortland kommune som har stemmerett ved sametingsvalget. I tillegg kan det være noen under 18 år. Når Sortlands samlede folketall er 10.393, så utgjør altså samene i kommunen 6 promille – med andre ord litt mer enn en halv prosent. Det bor 25 samer i Andøy, 13 i Hadsel, 10 i Bø og 13 i Øksnes. Til sammen er det dermed registrert 117 samer i Vesterålen som kan stemme på nytt sameting. Regionen har 30.564 innbyggere og dermed utgjør samene her ca 4 promille.

Sametinget opplevde ellers en litt urolig høst, der sittende president Aili Keskitalo ble avsatt gjennom et mistillitsforslag. Etter dette ble APs Vibeke Larsen valgt til ny president. Hun snakker ikke samisk selv og valgte derfor å holde den tradisjonelle nyttårstalen på norsk. Hun mente dette var greit, ettersom det er mange samer som bare snakker norsk. Dette vakte sterke reaksjoner hos de som kjemper for å styrke samisk språk, ettersom det er første gang en sametingspresident ikke har holdt sin tale på samisk.

Uroen i høst på Sametinget og valget av Vibeke Larsen som ny president, har også ført til at Helga Pedersen (AP) har trukket seg som kandidat til neste sameting. Hun hadde i høst seilt opp som en klar kandidat til å bli ny sametingspresident, med sin bakgrunn fra toppen av norsk politikk og backing fra Arbeiderpartiet. Hvem som nå blir APs kandidat til neste sametingsvalg, er derfor et nokså åpent spørsmål. Heller ikke Helga Pedersen snakker samisk.

Det gjør derimot Ardis Ronte Eriksen. -Når det kommer til hva «suorta» betyr for Sortlands vedkommende, så er det altså ikke fargen svart. På kartet ser det ut som det er mange myrer og våte områder ved Sortland. Når det er bløtt og moldet, blir dyrene gjerne skitne på leggene og under buken. Dette kan forklare navnet, som tidligere var «Suorttak». Denne flertallsformen gikk over til «Suorta», slik vi ser også i Lødingen der navnet «Lodegak» er blitt til «Lodek».

Også ved Tromsø har vi et sted som kalles «Suortu». Også her ser jeg at det er myrer og våtmark, som igjen kan forklare dette, påpeker Ardis Ronte Eriksen.

De nye vegskiltene for «Sortland kommune» som skal henges opp ved innkjøringen og ønske vegfarende velkommen, vil altså for samisktalende bety en velkomst til den «Skitne kommune». Da er det vel bra at det ikke er så mange som snakker og forstår dette språket.