– Bruk av rødt nivå i skolene i områder med høyt smittenivå har vist seg å fungere godt for å begrense smitte, og smittetallene gikk kraftig ned for 13-19-åringer i ukene etter at rødt nivå ble innført i deler av landet.

Nå ser vi at smittenivået i samfunnet er på vei opp. Derfor kommer vi med en nasjonal anbefaling om at alle ungdomsskoler og videregående skoler bør gå til rødt tiltaksnivå i en periode, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Dette gjelder uavhengig av det lokale smittenivået. Kommuner med høyt smittepress bør vurdere å bruke handlingsrommet i trafikklysmodellen og gå til rødt nivå også i barnehager og barneskoler.

Rødt nivå betyr: Ingen syke skal møte på skolen. God hygiene. Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming). Dele elever i mindre grupper.

Dessuten minst 1 meters avstand mellom elever/ansatte i alle situasjoner. Unngå trengsel og store samlinger. Vurdere alternerende oppmøtetider for elever.

Det er et mål at elevene i så stor grad som mulig er på skolen. På rødt tiltaksnivå er det et økt krav om begrenset antall kontakter og å holde oversikt over disse.

På grunn av avstandskravet vil det ved rødt tiltaksnivå på mange skoler i praksis bety en kombinasjon av fysisk oppmøte på skolen og digital hjemmeopplæring.

– Alle skoler skal ha planer for å gå er til rødt nivå, så jeg har tillit til at skolene greier å finne gode løsninger lokalt for å få en god overgang fra gult til rødt nivå. Jeg forutsetter at de med særlige behov får et tilbud på skolen, sier Melby.

Lille julaften kom det europeiske smittevernbyrået ECDC med en kunnskapsoppsummering av barn og unges og skolers betydning for smittespredning. Hovedbudskapet er fortsatt at barn og unge har en begrenset betydning for å spre smitte videre.

Samtidig er det forskjell mellom aldergruppene. Ungdom mellom 16 og 19 år har et smittemønster som ligner på de unge voksne. Det ser ut til å være en gradvis overgang fra veldig lite smitte fra små barn til noe mer blant ungdom og mest blant voksne.