Politikk, juss og fakta om Lilandsvatnet
I denne kronikken tar Christoffer Ellingsen for seg historikken omkring Lilandsvatnet og den politiske behandlingen som har vært gjort for vannforsyningen i Sortland nylig:
Christoffer Ellingsen er gruppeleder for partiet Rødt (arkivfotos).
En av de mest behandla sakene i det politiske miljøet i Sortland de siste årene, er Lilandsvatnets rolle i kommunens vannforsyning.
I denne saka har Rødt stått aleine om flere sentrale standpunkt.
Status i januar 2025 er at de faktiske forholdene, som Rødt har bygd sine politiske standpunkt på, har vist seg også i ettertid å være riktige.
Vår oppfatning er at flertallets iver etter å la sine politiske løsninger bli gjennomført, har ført til at fakta og jussen er kommet i andre rekke.
Det kan se ut til at den administrative og faglige toppledelsen i kommunen har vært smitta av samme mangel på det som kan kalles «nødvendig uavhengighet og faglighet».
Så er en del av oppfølginga at de som tidligere sto mest sentralt både politisk og administrativt, ikke lenger er aktive i Sortland kommune.
Situasjonen knytt til Lilandsvatnet har ført til
- en vanskelig situasjon for kommunen og generell vannforsyning
- uavklart forhold til en stor næringsaktør (Holmøy Maritime as)
- uavklarte ansvarsforhold ovenfor en entreprenør (Ottar Bergersen og sønner as)
- strid med privat grunneier, manglende juridiske avklaringer (med flere)
- manglende tillatelser fra overordna offentlige myndigheter – konsesjoner, miljø, natur m.m. (NVE, statsforvalter/andre)
- og store ikke-planlagte kommunale økonomiske utlegg (ca. 30 mill.) og uavklart hvordan dette skal betales.
Ingen av disse forholdene er løst i januar 2025 og blir dratt inn i flere prosesser framover.
Sjelden kommunale tiltak som så godt fortjener betegnelsen skandale.
Historikk
I sammenheng med plan om utvikling av næringsområde ved Holmen og sammenkopling med Maurnes vannverk, la kommune en vannledning fra Storvatnet over sundet til området.
I reguleringsplan for industriområdet i Holmen (2018), utarbeid på oppdrag for Holmen Maritime as, står det følgende om denne ledningen: «Ledningen forsyner herfra det planlagte industriområdet med forbruksvann og brannvann, samt prosessvann ved denne type vannkrevende industri.»
Fra før hadde området hatt vannforsyning fra Maurnes vannverk som tidligere var privat og kommunen overtok.
I forbindelse med Holmøy Maritime as sine planer om etablering av lakseslakteri i det nevnte næringsområde, ble vanntilførsel til anlegget løfta fram pånytt.
I denne prosessen ble det gjennom en fornya gjennomgang av tilgjengelig vann fra Storvatnet og kapasiteten gjennom vannledninga over sundet, klart at det ville være nok vann også til slakteriet.
Disse fakta la Rødt fram ved å bruke de målingene/data som var tilgjengelig sammen med forventa forbruk under full drift.
Vår oppfatning er at det politiske flertallet ikke ønska å forholde seg til dette.
Situasjonen var som vist overfor også tema i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen.
Med Maurnes vannverk i drift ville dette også bety en ytterligere sikkerhet.
På grunn av alle de uavklarte forholdene som er lista opp som kulepunkter, er det i dag ingen vanntilførsel fra Lilandsvatnet verken til Maurnes vannverks forsyningsområde (i hovedsak husholdninger) eller til industriområdet.
Alt vann kommer nå direkte gjennom vannledninga over sundet fra Storvatnet – altså nøyaktig det Rødt har hatt som standpunkt fra dag en.
På direkte spørsmål er svaret at dette er tilstrekkelig for alle formål i Maurnes-/Hognfjord-området.
Det er likevel for Rødt viktig at vannressursen som Lilandsvatnet utgjør og de investeringene som er langt ned i dette, kan tas i bruk – som en ressurs helt styrt av kommunen.
Hvorfor ny vannforsyning
Slik det ser ut i dag, var den opprinnelig plan for vannforsyning til Holmøys anlegg ikke tilfredsstillende etter Holmøys egen vurdering.
Dette på tross av at vann overført fra Storvatnet var og er kapasitetsmessig nok.
Bedriften ønsket antakelig ikke å kjøpe ferdig rensa vann fra kommunens vannverk.
Det optimale for dem ville etter hva vi forstår, å få tilført urensa (råvann) til sitt anlegg og ha eget renseanlegg slik det ble planlagt og er bygget.
Holmøys ønske om råvann til sitt anlegg, medførte at verken vannledninga over sundet fra Storvatnet eller vann fra Maurnes vannverk, kunne benyttes.
Årsaken er at vannet derfra kom direkte fra renseanleggene.
For å gi Holmøy det de ba om, måtte det legges ny vannledning (stikkledning) direkte fra vannkilde.
Det fantes ikke så langt unna – i Lilandsvatnet, som også er kilden til Maurnes vannverk.
Alle uten Rødt har akseptert løsninga som Holmøy ønska.
Det er ikke kjent for Rødt om det har vært forhandlinger eller andre forhold knytta til mulige alternative, tekniske eller økonomiske løsninger.
Beredskap og nødsituasjon
I avtalen mellom Sortland kommune og Holmøy ligger det en bestemmelse om at Sortland kommune som «nødsituasjoner» kan hente rensa forbruksvann fra Holmøy sitt anlegg.
I dette bilde vil altså Sortland kommune som er lovforplikta (Folkehelseloven) å skaffe tilfredsstillende vannforsyning til innbyggere være avhengig av en privat industriaktør.
Det ville i tilfelle være den enste reservekilden for den desidert største delen av befolkninga og næringsliv.
Dette var en viktig grunn til at Rødt også i denne saka stemte mot avtalen.
At nettopp dette forholdet nå er havna som en diskusjon mellom advokater, er ikke uventa.
Mer betenkelig er det at flertallet uten Rødt ukritisk gikk inn for løsninga.
Ei sak kan nevnes og som kan ha hatt innflytelse på også vannavtalene som er tatt opp her:
Tilnærma parallelt tidsmessig var det en annen prosess i gang mellom Sortland kommune og Holmøy.
Kommunen ønska å kjøpe flere aksjer i Vesterålskraft, men med mangel av penger fikk kommunen låne vel 130 mill. fra Holmøys. Dette er nå oppgjort.
Ikke en dråpe
Det er for omfattende i denne sammenheng å gå inn på alle forhold som er tatt opp i kulepunktene innledningsvis.
Situasjonen i januar 2025 er at det kommer ikke en dråpe vann inn i de nye vannledningene som er lagt fra Lilandsvatnet.
Kommunen har hatt kostnad på mellom 30 og 40 mill.
Holmøys sin stikkledning for råvannstilførsel har antakelig kosta mer enn halvparten av dette. Deres investering i renseanlegg er heller ikke i bruk slik som planlagt.
Storvatnet ser ut til å tåle den økte belastninga slik beregningene tilsa.
Men det fins ingen beredskap eller alternativ om anlegget i Storvatnet skulle falle ut.
For høye ecoli-registreringer med følgende kokepåbud sist høst, er bare en av de risikofaktorene som kan oppstå.
Hovedansvaret
Med mer gjennomarbeiding, større politisk årvåkenhet og styrka faglig kompetanse i behandling av Lilandsvatnet rolle i vannforsyninga i kommunen, ville sannsynligvis situasjonen vært en annen i dag.
Tidspunktet for avklaring på de mange problemstillingene som hindrer framgang, er ikke kjent.
Det er først og fremst avhengig av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) sin behandling av konsesjoner.
I vannsaka som er behandla her, var det på ett tidspunkt markert fra administrasjonen ovenfor politikerne at det lå risiko med å gå videre.
Dette tok ikke flertallet tak i.
I denne og andre saker der det dreier seg om næringsutvikling med forespeiling om arbeidsplasser og skatteinntekter og store offentlige investeringer, lar det politiske flertallet sakene passere uten tilstrekkelig kritisk gjennomgang.
Utfordringene er også at den faglige og administrative ledelsen ikke utreder sakene slik det er nødvendig og påkrevd.
Det er opplagt utfordringer å svare ut store næringsaktørers ønske og behov.
Ved hjelp av kommunes faglige og administrative ressurser er det politikernes oppgave er å følge lover, forskrifter, likebehandling og ikke minst et framtidsretta politisk skjønn uavhengig av størrelse, påvirkning og økonomisk «muskel» kraft.
Det er slik det bygges tillit i befolkninga og næringslivet.
At kommuner ellers i landet også lar seg ukritisk lede av stor næringsaktører, gjør ikke denne saka bedre – jamfør blant annet skrinlagte batterifabrikkprosjekt.
Lilandsvatnet-saka har satt alle disse forholdene under lupen lokalt.
Om noen tar lærdom av det som må kalles en skandale, er det for tidlig å si noe om.
- Christoffer Ellingsen
- gruppeleder Rødt