Milliarder til dronebase

En ny dronebase på Andenes kan bety 50 ny ansatte og flere milliarder kroner i investering for materiell og utstyr. Basen vil dekke både sivile og militære formål med overvåking.

Fiskeriminister Cecilie Myrseth, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, luftvingsjef Hans Martin Steiro og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (foto: FD).

Når det snakkes om droner for sivil og militær overvåking, så er det maskiner som må betegnes som ubemannede fly.

De vil ha meget stor rekkevidde og nå mye lenger enn de gamle Orion-flyene kunne.

Dette stod i fokus da tre statsråder onsdag tok turen til Andenes for å komme med gode nyheter for flystasjonen.

– Regjeringen har store ambisjoner for Andøya, sier de tre.

Det betyr nærmest å omgjøre vedtaket om nedleggelse, slik at det fortsatt blir daglig militær tilstedeværelse på flystasjonen.

Andøya skal utvikles til base for langtrekkende droner, og blir sentral i understøttelsen og utviklingen av Forsvarets romvirksomhet.

I tillegg er Andøya en viktig flybase for alliert mottak.

– Langtrekkende droner blir en helt ny kapasitet i Forsvaret, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Disse vil øke vår evne til kontinuerlig situasjonsforståelse og overvåkning i våre nærområder.

God situasjonsforståelse er viktig for å ivareta nasjonal kontroll og handlefrihet.

Andøya vil være en helt sentral base for denne utviklingen i Forsvaret framover, sier forsvarsminister Gram.

Vingespenn på 40 meter for nye droner til overvåking (foto: U.S. Navy).

Selskapet «Northrop Grumman» produserer en «flydrone» som kalles «MQ-4C Triton».

Disse brukes allerede i den amerikanske og den australske marinen, sammen med overvåkningsflyene Poseidon P-8.

Norge har allerede kjøpt slike fly og vært i samtaler med selskapet om droner.

«MQ-4C Triton» har et vingespenn på 40 meter, kan fly 600 kilometer i timen og ligge i opptil 50.000 fots høyde.

Norge kan bli det tredje landet som kjøper inn slike fjernstyrte fly.

Onsdag slo regjeringen fast at kjøp av store droner, med tilpassede sensorer og systemer, skal bidra til kontinuerlig overvåking og kontroll med fokus på maritime interesseområder i nord.

Denne nye kapasiteten vil også kunne bidra til å støtte opp under totalforsvaret med overvåking og hendelseshåndtering ved for eksempel naturkatastrofer eller redningsoperasjoner.

Dronene skal opereres i et flernasjonalt samarbeid med nære allierte som involverer både trening, drift og utvikling.

De tidligere lokalene til de maritime patruljeflyene kan brukes til etableringen av droner på Andøya.

Høyt over Andøya og Norge kan droner bidra til overvåking (illustrasjon: Northrop Grumman).

Rombaserte tjenester står sentralt i militære operasjoner og blir stadig viktigere i samarbeid med allierte, partnere, og i NATO-fellesskapet.

Sikker tilgang til verdensrommet blir sentralt i takt med utviklingen av satellittbaserte tjenester.

– Regjeringen har en klar ambisjon om at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord.

Satellitter bidrar til å gi oversikt over hva som skjer i våre nærområder, og Andøya har en unik beliggenhet når det gjelder tilgangen til det ytre rom, sier Gram.

Andøya Spaceport bidrar til å understøtte Forsvarets behov, samt bilateral og alliert romsatsing.

Regjeringen vil i samarbeid med allierte utvikle evnen til raskt å kunne erstatte satellitter ved behov.

Et første tiltak er å bidra til å styrke sikkerhetsnivået ved Andøya Spaceport for å tilfredsstille militære sikkerhetskrav.

Dette vil gjøre at Andøya Spaceport kan være en ressurs for hurtig oppskytning av erstatningssatellitter enten i en nasjonal eller alliert ramme.

Videre etableres en felles øvings- og utviklingsavdeling og permanent vakthold og sikring for basens funksjon som base for allierte fly i fredstid, i krise og krig.

Flystasjonsområdet utvikles for å understøtte denne aktiviteten og Forsvarets egen innovasjons- og utviklingsvirksomhet.

Andøya flystasjon er viktig i NATOs planverk. Andøya, Værnes, Sola og Bodø utvikles videre for å kunne ta imot allierte i fredstid og for å kunne ta imot større mengder allierte flystyrker i krise og krig.