Silda flytter nordover

De siste tre årene har den norske, vårgytende silda gjort noe snålt. Den har flyttet nordover og har nå base utenfor Vesterålen og Lofoten. Og bestanden ser ut til å «forgubbes» stadig mer.

Christine Djønne og Inger Henriksen sorterer sild i fiskelaben (foto: Are Salthaug/Havforskningsinstituttet).

Nye tokt fra havforskerne viser at «nvg-silda» har forlatt sine tradisjonelle gyteområder utenfor Møre, Romsdal og Trøndelag, til fordel for Lofoten og Vesterålen.

– Vi har aldri dokumentert ei så nordlig fordeling av silda som i år, seier forsker Are Salthaug ved Havforskningsinstituttet.

Han var toktleder under HI sitt sildegytetokt i perioden 13.–26. februar med fiskefartøya «Eros» og «Vendla».

På toktet var det knapt en eineste sild å se, før forskerne kom til Røsttunga, cirka 60 nautiske mil vest-sørvest av Røst.

Heile 82 prosent av sildebestanden befinner seg i år utenfor Lofoten og Vesterålen.

Nord for Andenes fant man de siste 18 prosent av bestanden.

– Vi kan ikke gi et sikkert svar på hvorfor det har blitt slik, men det er flere teorier, seier Salthaug.

Han understreker at forskerne jobber med å teste ulike forklaringer.

Sildebestanden er også nå dominert av åtte år gammal sild.

Den sterke 2016-årsklassen utgjør nå halvparten av hele bestanden.

En annen mulig teori er at silda fra 2016 har fått et innfall.

Siden de er så mange og lever i stim, må resten følge etter og flertallet vinn.

– Det nye gytemønsteret kan ha skjedd i tidligere tider også, men vi har ikke observert fravær av nvg-sild på gytefelta sør for Røst, gjennom moderne fiskeri eller forsking, seier Salthaug.

Ellers så forskerne mer ung sild (tre- og fireåringer) i nord, enn det som er vanlig under toktet.

– Det er et positivt tegn for framtidig rekruttering til gytebestanden, som lenge har vært preget av en eldrebølge, seier Salthaug.