Marineøvelser og fiskeriene
NATO-øvelsen Nordic Response starter om noen få dager i Nord-Norge. Øvelsen skjer i en tid da fiskeriene her er i den mest hektiske fasen. Det er svært uheldig, mener Bjørnar Nicolaisen.
Bjørnar Nicolaisen er kystfisker og økonom fra Skarstein på Andøya (foto: collage).
Dette innlegget er skrevet av Bjørnar Nicolaisen, som er kystfisker og økonom fra Skarstein på Andøya. Han er også nestleder i nyetablerte «Folkeaksjonen Leve Havet».
Reineiere i Finnmark er fortvilte over NATO-øvelsen Nordic Response, som kan få store negative konsekvenser for deres næringsvirksomheter.
I et oppslag på NRK sier en av dem at «Det er ingenting vi kan gjøre, vi har bare fått opplyst at de kommer. Hvis det er noe i veien, så tar de ikke hensyn til det. De kjører bare rett over skillegjerder og sperregjerder».
Dette er de samme erfaringene som kystfiskere i nord har med den marine delen av NATO-øvelser planlagt og gjennomført i våre havområder.
Alle fartøyene som deltar bruker kraftige sonarer uten å være pålagt restriksjoner og støyen fra disse skremmer fisk bort fra fangstfeltene og forstyrrer gyteaktivitetene til fisken.
Flere år med marine NATO-øvelser har medført at stadig flere innser at sonarstøy nå er blitt et stort problem for kystfiskeriene.
Det går på lønnsomheten løs og i år starter Nordic Response allerede i begynnelsen av mars måned.
Midt i årets skreisesong igjen.
Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har gjennom flere år forsket på litt av problemene, ved å prøve og stenge inne en kval i Lofoten og utsette den for sonarstøy.
Da de til slutt klarte å fange en kval ble den så desperat av det intense bråket under vann at den druknet under rømningsforsøket.
FFI måtte da til slutt innrømme at sonarstøy påvirker kval, men dette får likevel ikke konsekvenser for utenlandske marine fartøyer som fortsatt får gjøre som de vil – i praksis kjøre over
kystfiskeriene.
Selv om for eksempel USA’s marine flåte er pålagt strenge restriksjoner for bruk av sonarer i egne farvann.
Det er ikke første gangen at brukere av skadelige teknologiske innretninger fornekter negative konsekvenser på havmiljøer, fisk og dermed fiskerier.
Men intense protester og langsiktig arbeid har medført at man nå endelig har innsett at oljeleting er skremmende, og dødbringende seismikkskytinger har faktisk svært negative konsekvenser for havmiljø og fiskerier.
Og nå har norske myndigheter allerede i en årrekke også blitt advart om at marinefartøyers bruk av sonarer påvirker våre kystfiskerier sterkt negativt.
Det medfører blant annet brudd på Havressurslovens § 1 som skal «sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna» og § 24: «Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd.»
Men det er meget tydelig at loven ikke er lik for alle og det er derfor ingen selvfølge at norske fiskere skal være positivt innstilt til vårt forsvar og NATO når overgrep som dette stadig vekk skjer.
Vi kan jo ikke lenger bare akseptere at vi er en underkastende alliansepartner som faktisk er villig til å ofre bort levebrødet til folk i nord.
For både på Finnmarksvidda og på fiskefeltene er det ikke bare næringsvirksomheter som blir brøytet til side, men produksjonen av mat basert på mer eller mindre viltlevende ressurser som vi alle er totalt avhengige av.
Den aller viktigste fornybare energikilden utvinnes altså her.
Når nå Ukraina-krigen medfører at statsministeren må på TV i beste sendetid for å roe ned folk i sør, er det at vi her nord virkelig trenger å spørre oss selv: Er det ikke i all hovedsak på grunn av folk, bosetning og høsting/produksjon av evig fornybare matressurser – basalt for folk, lys i husan og nasjonens økonomi – at denne delen av landet skal bevares og forsvares?
Men er det slik å forstå at statsministeren og hans regjeringspartnere nå i praksis blåser i det og er i ferd med å ofre de naturgitte og bærekraftige næringsvirksomhetene i Nord-Norge, i et geopolitisk storspill der framtida vår bare skal være olje og gass?
Er det derfor at våre myndigheter synes det er helt greit at fiskefeltene om noen dager nok en gang blir invadert av en armada med overflate- og undervanns-fartøy, som med sine sterkt støyende sonarer gis fritt spillerom, mens vinterens vakreste eventyr i nord prøver å forsvare sin eksistens?
I så fall hadde kanskje en eldre fisker et meget tankevekkende poeng i 1969 da han utbrøt: «Olja kjem en dag tell å bi våres forbainnelse!».
Bjørnar Nicolaisen