Vesterålnytt

Nytt fra Vesterålen

LNS tester ut miljøvei

En helt ny måte å bygge vei over myrlandskap, blir nå testet ut av LNS og Statens vegvesen på nye E6 på Helgeland. Målet er å hindre store utslipp av klimagasser og bevare myra.

Spennende oppdrag for prosjektleder Bernt-Jøran Reinholtsen i LNS (foto Knut Haarvik, Statens vegvesen).

Entreprenøren har også høstet nye erfaringer med det spesielle og krevende prosjektet. De forstod ganske raskt at de hadde for tunge maskiner og for stort utstyr til å bygge på denne måten.

– Med lett utstyr og litt tålmodighet knakk vi koden, sier prosjektleder Bernt-Jøran Reinholtsen i LNS (Leonhard Nilsen & Sønner AS).

For å få bort alle setninger og presse myra flat nok må det legges på ekstra stein som vekt. Den ekstra vekten fjernes etter 18 måneder. Da først er det klart for asfaltering.

– Å bygge veg på myr med duk er ikke uvanlig, men her skal det bygges en 90 sone og det stilles helt andre krav til utførelsen. Samtidig er det spennende og vi høster erfaringer hele tiden, forteller han.

LNS AS var ikke billigst i konkurransen om å få bygge E6 Svenningelv-Lien, men de hadde helt klart den mest miljøvennlige måten å krysse denne myra på.

– Det var i tråd med vår bestilling og en av grunnene til at de vant oppdraget, forteller prosjektleder Bård Nyland i Statens vegvesen.

Han mener byggemetoden kan bli førende også for andre veiprosjekt.

– Statens veivesen jobber seriøst med å begrense klimaavtrykket. Nå skal vi høste erfaringer fra Kringelmomyra.

Blir resultatet så bra som det ligger an til, kan dette bli en svært aktuell måte å krysse myr på, sier Nyland.

Prosjekteringsleder Hans-Petter Hansen hos LNS AS og Steinar Livik (foto Knut Haarvik, Statens vegvesen).

– Dette er nybrottsarbeid, bare over denne lille myra reduserer vi klimagassutslippet med mellom 8.000 og 10.000 tonn karbondioksid.

Det tilsvarer om lag en milliard kilometer kjørt med personbil eller 3 millioner liter diesel, forteller prosjekteringsleder Hans-Petter Hansen hos LNS.

Testområdet heter Kringelmomyra og er en kilometer lang. Den er tre meter dyp og 3.000 år gammel.

– Her bygger vi veien oppå myra og presser den flat.

Det gir 90 % mindre Co2 utslipp enn om vi på vanlig måte grov bort myra og fylte opp med stein, forteller Hansen.

Teknikken går ut på å legge fiberduk og et armerende nett rett på myra. Deretter legges flere tynne lag med grus og etter hvert stein på toppen.

Hvert lag er på ca. 75 cm og det må gå 2 til tre uker før et nytt lag kan legges oppå.

Prosessen må skje gradvis, slik at underlaget tåler den belastningen som veien innebærer, sier Bjørn Kristian Bache fra Norges Geotekniske Institutt (NGI).

– Myra skal presses sammen til det halve. Da blir den også stabil nok til at veien kan legges på toppen.

Samtidig bevares myra intakt og bevarer sitt naturlige vannivå på begge sider av vegen.Det er en stor miljøgevinst, forklarer Bache.

Menbraner på tvers hindrer også vannet å renne ut langs vegkroppen. Vannet i myra er som et hermetisk lokk.

Det hindrer planterestene i å brytes ned, og dermed at CO₂ slippes ut. Byggemetoden svarer på fem av FNs bærekraftmål. Det er også laget et eget klimaregnskap som følger vegen gjennom terenget.