Landstrøm til skip
Mange har nok lagt merke til slepebåten som har ligget på vent nord i Sortlandsundet, uker av gangen. Nå kan den ligge til kai i havna på Sortland, koblet til strømnettet så motorene kan være avslått.
Sortland havn er fornøyd med å ha fått på plass et anlegg for landstrøm, som kan forsyne skip med elkraft når de ligger ved kai. Dette har «NSO Crusader» benyttet seg av en tid nå (foto: Sortland havn).
Slepebåten «NSO Crusader» har i lange perioder ligget nord i Sortlandsundet, med maskinene i gang, uten å ha annet å gjøre enn å vente på oppdrag. Slik «tomgangskjøring» er flere ganger påpekt av myndigheter og miljøbevegelse som en unødvendige forurensning. Man ønsker heller at skip skal ligge ved kai, koblet til strømnettet, slik at elkraft kan drive funksjonene ombord i stedet for dieselmotorer.
Nå er dette tilbudet kommet på plass i Sortland havn, slik at også større fartøy kan bruke elkraft, forteller Sortland havn på sine hjemmesider. Det første skipet som har brukt dette tilbudet er altså «NSO Crusader». Dette er ett av skipene som er på kontrakt for Kystverket, som et ledd i den statlige slepebåt-beredskapen. Skipet eies av Nor Supply Offshore og var tidligere registrert med Panama-flagg. Da det fikk kontrakt med staten måtte rederiet «flagge hjem» skipet, slik at det nå er under NISO-registeret og norsk flagg.
Den statlige slepeberedskapen ble første gang etablert i 2003 i Nord-Norge. Ordningen var da et samarbeid mellom Kystverket og Forsvaret/Kystvakten, hvor to av slepefartøyene var driftet av Kystvakten og ett av Kystverket. Vardø trafikksentral ivaretar den daglige kontakten med, og innehar operativ kontroll over fartøyene i den statlige slepeberedskapen. Skipene skal ligge klare til å rykke ut, dersom større skip får problemer og trenger assistanse. Man tenker her særlig på fartøy som frakter olje, gass og andre varer som kan skape stor forurensning. Supertankere passerer daglig i Norskehavet med store oljelaster fra Russland.
Kostnadene for å ha disse slepebåtene liggende i beredskap er svært store. Da kontaktene ble inngått i 2012 var det nevnt beløp mellom 100.000 og 120.000 pr døgn for disse skipene. Hvert skip kostet altså vel 40 millioner i året, og hadde ganske få oppdrag. Senere er avtalene reforhandlet og sist i fjor ble «NSO Crusader» hyret inn for en ny periode med lavere rate.
Kystvakta har flere ganger tatt opp denne saken og påpekt at man der kan gi de samme beredskaps-tjenestene, for en langt lavere kostnad. Kystvaktas skip er hele tiden på plass i sentrale områder av kysten og har både store kapasitet til sleping, men har også andre fordeler ved kritiske situasjoner. «Konseptvalgutredningen for Nasjonal Slepebåtberedskap» ble oversendt Fiskeri- og kystdepartementet i januar 2012. Her konkluderer utvalget med at en mer langsiktig modell er ønskelig, men noe endelige vedtak om dette er fortsatt ikke fattet.