Krig mot lakselus
Oppdretterne i Vesterålen, som resten av landet, kjemper en stadig krig mot lakselusa. Det brukes flere metoder, og noen av disse gjelder giftstoffer som også blir spredt i sjøen omkring merdene.
Sortland havn 17. november, med 25 tanker hydrogenperoksid som skulle videre for å ta knekken på lakselus (innfelt) i Vesterålen.
Lørdag hadde nettavisen E24 et oppslag om Havfarmen til Nordlaks, der man egentlig ikke skulle bruke kjemiske midler mot lakselus. Likevel har der vært gitt laksefôr her, tilsatt insektmiddelet teflubenzuron som skal ta knekken på lusa.
Dette har vekket reaksjoner fra flere, og blant annet MDSs Toine Sannes kaller dette «russisk rulett med det marine økosystemet».
-Et luseangrep på 2,3 millioner individer, med avlusing med kjemikalier som skader krepsdyr, gir enorme konsekvenser, sier Toine C. Sannes, fiskeripolitisk talsperson Miljøpartiet De Grønne (MDG), til E24.
Oppdretterne er pålagt å rapportere sykdommer og nivået med lakselus hver uke. Av de lokale oppdretterne så er det i høst Egil Kristoffersen AS i Bø som har hatt de største problemene med lus.
Lokaliteten Bonhammaren i Møklandsfjorden hadde i november ekstreme mengder lus på laksen. Grenseverdien er 0,5 lus pr fisk, mens man her registrerte 19 lus pr laks.
Lokaliteten er godkjent for 3.100 tonn oppdrettslaks i merdene her, og med så store nivå med lakslus måtte man ta grep.
17. november ankom det 25 tanker med hydrogenperoksid (H2O2) til Sortland havn og noen dager etter, der 21. november kom brønnbåten «InterNord» til Bonhammaren for full lusebehandling av anlegget.
Tabellen her viser den dramatiske effekten av hydrogenperoksid ved Bonhammaren i Bø den 22. november 2020 (foto: Barentswatch.no)
Det ble altså da brukt hydrogenperoksid og nivået av lus pr fisk falt fra 19 til 0,5. Dermed var man innenfor grenseverdien igjen ved lokaliteten Bonhammaren.
Egil Kristoffersen og Sønner AS har søkt om å få flytte anlegget ved Bonhammaren, ettersom man mener dagens plassering er lite gunstig med hensyn til strøm og dybde. En plassering litt lenger sørøst vil være bedre.
Fylkesmannen i Nordland har vurdert det som sannsynlig at utslipp fra omsøkt plassering vil bidra til å opprettholde en dårlig eller svært dårlig tilstand i et nærliggende dypområde.
Undersøkelser fra nåværende plassering viser at området rundt er overbelastet og i svært dårlig tilstand. Fylkesmannen har derfor varslet nedjustering av biomassen i eksisterende utslippstillatelse på lokalitet Bonhammaren, fra 3.120 til 1.560 tonn.
Saken er anket til Miljødepartementet, da Egil Kristoffersen AS gjerne vil ha samme mengde fisk i Møklandsfjorden som det er i dag.
Begge de lusemidlene som er omtalt her skal være ufarlige for både laks og mennesker, når de brukes slik det er foreskrevet. Spesielt regnes hydrogenperoksid som lite farlig, da det raskt omdannes til vann og hydrogen.
Hydrogenperoksid brukes ellers i mange produkt som er i vanlig handel, som blekemiddel for hår og tenner.
Fra fiskere og miljøorganisasjoner er det imidlertid kommet kritiske uttalelser, da man mener slike lusemiddel spres i naturen uten at man kjenner virkningene godt nok.
Blant annet er det gjort forsøk ved Havforskninga i Bergen der man ser at reker og hummer påvirkes i større eller mindre grad, ved at skallet til rekene løses opp.
Sortland formannskap gav torsdag grønt lys til to nye oppdrettsanlegg ved munningen av Godfjorden, der Eidsfjord Sjøfarm AS vil starte opp. Dette til tross for massive protester fra fiskere i området, samt fylkesmannen og Nordland fylkeskommune.
Fiskerne i Godfjorden mener nye oppdrett her vil påvirke miljøet i fjorden og ødelegge for det gode lokale fisket som tradisjonelt har vært omkring Gapøya og Kinnholmen.
Har du kommentarer eller innspill til denne artikkelen, så send en epost til oss: red@vny.no.