Jakter hai i nord
Havforskere er nå på jakt etter håbrann omkring Vesterålen og Lofoten. Man håper å få merket så mange som ti haier, for å kunne få mer kunnskap om livet til denne spesielle «fisken».
En håbrann på 100 kilo er ikke lett å trekke inn (foto: Havforskningsinstituttet).
Se for deg en hai på over 3 meter som veier godt over 100 kilo.
Den svømmer meget fort og er sterk som en okse. Kjeften har flere rekker med sylskarpe tenner.
Normalt frister ikke dette for fiskere å få nærkontakt med.
For havforskerne er det imidlertid akkurat det man nå forsøker å oppnå.
Et team fra Havforskningsinstituttet jobber akkurat nå for å merke håbrann (også kalt makrellhai), for å lære mer om dens liv.
– Han har tenner, skikkelige tenner.
Vi har enorm respekt for den munnen, seier havforsker Otte Bjelland.
Håbrannen er den største hurtigsvømmende rovhaien i norske farvatn.
Han kan bevege seg tusenvis av kilometer over hele Atlanterhavet, men vi veit for lite om hvor de oppholder seg i norske farvann og hvor de vandrer.
Og i motsetning til den planktonetande brugda, er håbrannen på toppen av næringskjeda.
Han brukar den imponerende tanngarden og høge hurtigheta godt, og forsyner seg villig av stimfisk som sild og makrell.
– Håbrannen er en viktig predator, og vi treng mer kunnskap om disse.
Det er for å forstå heile næringsnettet og økosystemet i havet, forteller havforsker Claudia Junge ved HI.
En håbrann ved båtsiden kan få påsatt merking (foto: Havforskningsinstituttet).
Normalt holder håbrannen til et stykke ute til havs der den kan opptre jaktende i eller nær overflaten.
Om vinteren trekker den trolig dypere, til 200–700 meters dyp i Nord-Atlanteren og i Middelhavet ned til over 1000 meter djup.
Gjennom satellitt-merking kan forskerne få mer kunnskap om arten.
I løpet av sommerens brugdemerking, har fokuset vært mest på sikkerheten til fisken.
«Den vennlige kjempa» er stor, men ho er ikke farlig for mennesker.
Når håbrannen nå står for merketur, må havforskerne kontinuerlig vurdere også sin egen sikkerhet.
Håbrannen er ikke farlig for hværmannsen på sjøen, men for å merke slike, må forskerne ha litt mer nærkontakt med haien enn det som er vanlig.
Først av alt, må de få napp.
«Haiteamet» skal bruke kraftige fiskestenger, sterkt snøre, wire og hel fisk som agn.
Om håbrannen først bit på kroken, sveiver de han til båten og smetter et slitesterkt tau rundt magen hans.
Det er for å holde fisken så stille som de makter. Merket skal sitte i ryggfinnen, og forskerne må være stødige på handa for å sikre at det blir sett rett.
– Vi må klare å holde han i ro, samtidig som håbrannen får friskt vann over gjellene slik at han får puste, seier Bjelland.
Om gjellene til håbrannen kjem over vatn, vert han illsint.
Det veit forskerne godt, for det fikk de erfare i fjor – da HI merket sin aller første håbrann.
Ambisjonene for årets håbrannsesong er skyhøye og HI håper å merke mellom 5 og 10 håbranner.
Forskerne trenger hjelp og om du ser eller hører om noen som har fått en håbrann på kroken, så meld ifra.
HI har opprettet en egen «hai-hotline» er nummeret til dem er 55 23 85 60.