Gågate blir som en rotenon-kur

Debatten om gågate på Sortland er heftig om dagen. En del entusiaster ønsker redusert biltrafikk og vil gjerne stenge Strandgata. Fra næringslivet hevder man at et slikt tiltak vil bety omfattende butikkdød i byen.

Konsulent Edvard Einarsen fra Rambøll har fått med seg mange og sterke meninger fra dagens gågate-debatt på Sortland. Vil en gågate gi butikkdød i sentrum, eller blir det yrende liv og lekende barn i gata? Meningene er sterkt delte (fotomontasje). 

-Det er to nord-sørgående gater i sentrum. Å stenge den ene blir som en rotenonbehandling av næringslivet. Går de konk, så er de konk, sa Oddgeir Hansen under et møte mellom næringslivet og kommunen torsdag. Han liker slett ikke forslaget om gågate og det var det ikke mange andre næringsdrivende heller som gjorde. -Dersom parkeringsplasser forsvinner på nordsida av torget, har allerede én av leietakerne truet med å si opp, sa Oddgeir Hansen ifølge Blv.no. Hansen er en av gårdeierne i dette området. (Rotenon er en sterk gift som brukes til å utrydde både fisk og virus i vassdrag der fisken er blitt syk.)

Edward Ediassen er gårdeier og driver butikk i Strandgata. Han vil ruste opp torget på Sortland i stedet. -Torget først, og eventuelt Byaksen. Og dette må man gjøre ordentlig, slik det er gjort ved barneskolen. Der var det asfaltjungel, nå yrer det av liv der helt til leggetid, hver dag, sa Ediassen under møtet. Han fikk støtte fra markedssjef Bjørn heireng i Skibsgården: -Jeg tror vi skal være positive til å starte arbeidet med torget. Dersom vi får det til å bli et attraktivt sted, kan vi gå videre med planene. Gågate ønsker jeg 27. august, under Fæsterålen, ikke ellers, sa Bjørn Heireng.

På ettermiddagen var det åpent folkemøte i Kulturfabrikken. Her møtte 40 personer opp. Da kom både politikere og de mest ivrige entusiastene for nettopp gågate. Kristine Røiri fra Sortland kommune innledet, før konsulent Edvard Einarsen fra Rambøll orienterte om den utredningen de så langt har gjort. Man har sett på flere alternativ, med hele Strandgata eller deler av den som gågate. Alternativene er Byaksen eller en strandpromenade.

Konsulenten fra Rambøll er selv fra Alta, der man har et flott torg i sentrum, mens alle butikkene er flyttet ut i store sentre utenfor. Det samme har også skjedd i Tromsø, Harstad og Bodø. Sentrum er helt eller delvis stengt for biler, og butikkene har derfor lagt ned for flyttet ut til kjøpesentre utenfor bykjernen. -Det er små marginer i butikkbransjen, og om det blir tre prosent mindre på den ene siden av byen og tre prosent mer på den andre siden av byen, vil det klart kunne gi konsekvenser for butikkene, sa Edvard Einarsen under møtet. Han ville dermed ikke gi råd ennå om hva Sortland bør gjøre.

Og det er slett ikke bare fra næringslivet det kommer skeptiske merknader. Christian Torseth er en kjent SVer og debattant fra Sortland som nå er utflyttet, men ivrig på sosiale medier. -Det er meningsløst å lage gågate bare for å ha en gågate. En gågate skal fylle visse funksjoner, først og fremst ved å tilby noe gater med biltrafikk ikke har: plass og ro til å spasere rundt i hyggelige omgivelser med spennende tilbud. Uten et slikt innhold blir en gågate utelukkende en sperrebom for biltrafikk som rammer omsetningen i visse butikker spesielt hardt, sier Torseth. -En gågate som ikke blir brukt og som kun irriterer, er et elendig utgangspunkt for å bedre miljøet i sentrum, sier Torseth.

-Det var et prøveprosjekt med gågate for noen år siden, fra torget forbi Jensen (Agent) og til gamle postkontoret. Det prosjektet ble så lite vellykket at selv ihuga gågateentusiaster ble skremt. Ingen brukte den, og det var ikke så rart, for dette alternativet ligger på en nord-sør-akse, og er dermed ekstremt vindutsatt. Gata var iskald, full av støv, og uten muligheter for kos. Det finnes i tillegg liten grunn til å spasere rundt i dette området på grunn av butikkmixen og mangelen på kafeer. Man bør i utgangspunktet tenke øst-vest, mener Christian Torseth.