Fluer blir laksefôr
Oppdretterne har lenge sett på alternative kilder som fôr til laksen. Nå er det fluelarver som kan bli et viktig tilskudd og her er Nordlaks første ute (som vanlig) med å prøve nyvinningen.
Svart soldatflue, eller «mermetia illucens», er kjent for å store larver som gir en god munnfull proteiner som de som spiser dette. Norsk laks kan nå få dette i fôret.
Det er Skrettings fabrikk på Averøy som for første gang har produsert kommersielt laksefôr med insektmel. Nordlaks er den første kunden som tester ut dette i et forsøk der 360.000 yngel skal få fôr som inneholder dette insektmelet.
– Vi forventer at det er minst like bra som vanlig fôr, og håper at det kommersielle forsøket vil vise samme gode resultat som Skretting har sett i sine forsøk, sier Eirik Welde, direktør i Nordlaks Smolt til nettavisen iLaks.
Insektmel er et alternativ til fiskemel og soya, og Siri Tømmerås, ansvarlig for fôr til landbasert oppdrett i Skretting, viser til forsøk hvor fisken vokser like godt med insektmel som med tradisjonelle proteinkilder.
– Insekt er viktig mat for villaksen, og vi ser at insektmel kan øke appetitten til fisken. Dette er et interessant funn, og vi jobber videre for å dra nytte av dette, sier Tømmerås.
Nå er det kun snakk om 5% andel i fôret da man trenger å få produsentene til å klare å produsere mer fluelarver. Skretting har et mål om å hjelpe en del produsenter slik at man allerede i 2022 har nok insektmel som vil tilsvare to tredjedeler av det soyavolumet fabrikken i dag bruker.
Skretting tror insektmel vil bli en viktig råvare i framtiden og har valgt å hjelpe de aktuelle produsentene med industrialiseringen. Skretting sier at de har kunnskapen til dette og har valgt å gjøre det da de har troen på at insektmel som en viktig proteinkilde.
Mattilsynet i Norge har gitt grønt lys for oppdrett av «svart soldatflue». Dette er en art som er spesielt godt egnet til akkurat dette. Denne arten er heller ikke noen plagsom art, verken for overføring av smitte eller stikk. Soldatfluene jobber selv i naturen for å spise kompost, altså visne blad og vegetasjon i skogen.
– Utfordringen har vært å finne produsenter som kan produsere nok volum med jevn, god kvalitet. Vi har sett på mer enn tretti produsenter, og endte opp med en håndfull leverandører som vi har gått videre med. Etter et tett samarbeid over lengre tid, har vi nå fått råvaren opp på et kvalitetsnivå som vi kan stole på framover, sier Tømmerås til iLaks.
– Det er viktig for oss å prøve ut nye ingredienser for å dokumentere alt fra tilvekst til fiskevelferd hos laksen. Fôrråvarer står på agendaen når Nordlaks møter europeiske kunder, og vi opplever generelt at de ønsker en slik utvikling og særlig når de forstår at dette er en god råvare hvor det ikke kan sås tvil om bærekraft, sier Welde.
Dette fôret inneholder insektmel fra larver av svart soldatflue som er en EU-godkjent råvare.
– Insekter er naturlig og god mat for villaks, og insektmel i laksefôr er svært bærekraftig. Denne historien må vi få ut, sier Siri Tømmerås i Skretting.
Undersøkelser og tilbakemeldinger fra europeiske forbrukere viser at de kan bli skeptiske til insektmel i fiskefôret. Dersom forbrukerne derimot får vite at dette er naturlig og bærekraftig mat for laksen, blir de langt mer positive.
– Det er ikke alle som har vokst opp nær en lakseelv og vet at insekter er god og naturlig mat for laksen. Når vi forteller det, blir forbrukerne mer positive til å spise laks som har fått insektmel, sier Tømmerås.
I det europeiske markedet er det nå for lite tilgjengelig insektmel til bruk i stor skala, og Skretting bistår produsenter som ønsker å komme opp på et kommersielt nivå. Fôrprodusenten har som mål at det i 2022 er minimum fem ulike europeiske leverandører som hver kan produsere 20.000 årstonn insektmel. Det vil si to tredjedeler av den mengden soyakonsentrat Skretting bruker i dag.
– Vårt mål er at framtidens havbruk ikke høster av mat som brukes til menneskeføde. Da er det det viktig å satse på alternativer som insektmel, sier Mads Martinsen, Skretting Norges direktør for produktutvikling, som har flere nye råvareprosjekter på gang.
– Insektmel ser ut til å smake godt for laksen som i naturen er vant med insekter. Vi er også i gang med å teste ut planktonet raudåte (calanus) som er en naturlig del av det villaksen spiser. Da går vi lenger ned i næringskjeden, og faktisk har de nordiske farvannene like mye calanus som den samlede biomassen av all villfisk og sjøpattedyr tilsammen. Myndighetene har åpnet for et regulert fiske, og Skretting er allerede i gang med kommersielle forsøk med calanus. Vi ser at laksen liker smaken på dette planktonet, så her har vi en fantastisk ny ressurs i tillegg til insektmel, sier Martinsen.