Engelske droner til Andøya

Forsvaret i Norge skal starte et samarbeid med Storbritannia om å bygge opp kompetanse på langtrekkende droner. Andøya vil nå være base for engelske droner og samtrening på disse.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (t.h) og hans britiske kollega, John Healey (foto: Brage Berglund/Forsvarsdepartementet).

– Langtrekkende droner er en viktig satsing i forsvarsløftet som vil styrke vår evne til å overvåke havområdene i nord.

Dette er en ny kapasitet for Norge og Forsvaret.

Vi ønsker derfor å lære av og bygge kompetanse i samarbeid med Storbritannia som har betydelig erfaring, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Avtalen mellom Norge og Storbritannia innebærer et felles arbeid for å utvikle kompetanse og operativ kapasitet innen langtrekkende droner.

Samarbeidet vil kunne omfatte, utdanning og trening av personell, og muligheter for at britiske droner midlertidig kan operere fra Andøya.

– Regjeringen har allerede varslet en økt satsing på Andøya, som skal videreutvikles for blant annet å ivareta Forsvarets behov innen droner og romvirksomhet.

Denne avtalen vil kunne bidra til at vi kommer raskere i gang, sier Sandvik.

Sandvik understreker at samarbeidsavtalen er et kompetansebyggende tiltak, samtidig som både Norge og Storbritannia ønsker å styrke situasjonsforståelsen i nord gjennom bruk av langtrekkende droner.

– Vi ønsker å samarbeide tett med allierte for å sikre at Norge bygger den beste mulige kompetansen på langtrekkende droner, sier han.

Som en del av samarbeidet vil norsk personell hospitere ved britiske baser for å lære av deres erfaringer med langtrekkende droner.

Selv om samarbeidet innebærer trening og operasjoner med britiske MQ-9B-droner, betyr det ikke at Storbritannia velges som partnerland for anskaffelse av langtrekkende droner.

– Vi vil fortsette å søke partnerskap også med andre allierte parallelt med dette samarbeidet.

Vi vurderer flere ulike dronetyper og er fortsatt tidlig i prosessen.

Vi må se på operasjonsbehov, rekkevidde, bruksområder og kostnader, og ha tett dialog med industrien, for å finne de beste løsningene for Norge og våre allierte, sier Sandvik.

Bildet viser en MQ9-drone med vingespenn på 20 meter (foto: laget av KI/GrokX).

MQ-9B er en avansert, ubemannet luftfarkost (drone) utviklet av amerikanske General Atomics Aeronautical Systems.

Disse dronene er designet for lange oppdrag, med en flytid på mer enn 30 timer, og kan nå høyder på over 12.000 meter (40.000 fot).

De brukes primært til etterretning, overvåking og rekognosering.

Dronene kan også utstyres med våpen som Hellfire-missiler og presisjonsbomber for angrepsoppdrag.

MQ-9B er kjent for sin allsidighet og evne til å operere i krevende værforhold, noe som gjør den ideell for oppdrag over både land og hav.

Den har en imponerende rekkevidde, styres via satellitt og kan integreres i sivilt luftrom takket være avanserte systemer som «Detect and Avoid».

Dette gjør den spesielt attraktiv for nasjoner som ønsker å overvåke store områder, som kystlinjer eller avsidesliggende regioner.

Artikkelen her er bygget på en pressemelding fra Forsvarsdepartementet og KI-redigert informasjon fra nettet.