Bosettingen blir lavere

I år kommer det vesentlig færre nye landsmenn til Vesterålen enn i fjor. Lavere antall som flykter fra Ukraina er hovedårsak, og dermed blir det mindre behov for bosetting ute i kommunene.

Direktør i IMDI, Libe Rieber-Mohn (foto: IMDI/Erik Thallaug).

Sortland kommune har nettopp fått brev fra direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Opprinnelig var det ønsket at Sortland skulle ta imot 95 nye personer for bosetting i år.

Nå er dette tallet redusert til 75, sier hun.

Sortland har selv vedtatt å tilby bosetting for 100 personer i år, men dette blir det altså ikke behov for.

Hittil i 2025 er det kommet 36 personer, som er overført fra IMDI til Sortland.

Til Hadsel er det kommet 24, samt 14 til Andøy, 12 til Bø og 19 til Øksnes.

Det betyr langt lavere tilflytting til Vesterålen enn det har vært siden Russland startet krigen mot Ukraina.

I fjor kom det hele 210 nye innbyggere til Sortland, overført fra IMDI for bosetting i kommunen.

Behovet for nytt bosted for flyktninger er altså veldig mye mindre i år.

Dette får utslag lokalt, men også i hele landet.

IMDI regnet med behov for 18.900 plasser ute i norske kommuner for 2025.

Behovet ser imidlertid ut til å bli mye lavere og tallet er nå vel 12.600.

For den enkelte kommune letter dette presset på lokalt boligmarked, men har også negative effekter.

Mange mindre kommuner sliter med folketallet på grunn av fraflytting, slik det er i hele Vesterålen.

Færre flytninger gir lavere folketall og i kommunekassene blir det mindre tilskudd fra staten.