Åpner for bompenger
For å få fart på omleggingen av Vesterålsgata åpner nå politikerne for en «Bypakke Sortland» som også har med bompenger som finansiering, slik det nylig er gjennomført i Bodø og Harstad.
Skal trafikken gjennom Sortland bli avkrevd bompenger for at kryssene og utbedringen langs Vesterålsgata skal kommer raskere i gang? Alternativet betyr å stå i kø for fremtidige budsjett for alle vegene i Nordland.
Bruene i Vesterålen ble bygget ved bruk av bompenger i tillegg til midler fra det offentlige. Uten bompengene hadde det neppe kommet så mange bruer like raskt som Vesterålen fikk til i en felles dugnad på 1970- og 80-tallet. Nå gjelder det ny prosjekt og i fokus her er Vesterålsgata, en fylkesveg som går igjennom byen Sortland. Formannskapet åpnet i dag for tanken om betale noe av vegarbeidene her med nye bomstasjoner.
«Bompenger, eller brukerbetaling, kommer i tillegg til statlig og fylkeskommunal finansiering. Denne finansieringsformen gjør det mulig å ta opp lån og komme i gang med vegprosjekter, som det ellers ville tatt lengre tid å gjennomføre. Fylket stiller garanti for bompengeselskapets låneopptak. Bompenger skal gi raskere oppstart av prosjekter og betale ned lån.»
Slik er teksten i «Regional transportplan for Nordland», som ble drøftet i Sortland formannskap i dag. Lokalpolitikerne gav en enstemmig uttalelse, men representantene for Rødt og FrP stemte imot et punkt, og det var forslaget om bompenger.
Det var Christoffer Ellingsen (Rødt) som kommenterte at han ikke syntes noe om tanken om bompenger langs Vesterålsgata. Han fikk umiddelbart støtte fra fra Asbjørn Tingvoll (FrP). De andre partiene hadde imidlertid ingen motforestillinger mot forslaget som lå på bordet.
Sortland formannskap har nå behandlet forslag til «Regional transportplan Nordland – Fra kyst til marked» med handlingsprogram 2018-2021 og avgitt en høringsuttalelse som også åpner for bompenger: Sortland sentrum må prioriteres i handlingsprogrammet 2018-2021 og det må avsettes midler til igangsetting av regulering på strekningen mellom Fv 820 kryss Blåheiveien i nord og Fv 82 ved Prestelva i sør. Dessuten påpekes det at i planens «pkt. 6.7 Bompenger», må også Fv. 82 med «Vegpakke Sortland» beskrives på lik linje med andre mulige bompengeprosjekter, samt at dette må fremkomme i tabell.
Fv 82, fra Sortland til Risøyhamn, med realisering av parsell fra Sortland til Holmen, må startes opp når parsell B, fra Holmen til Maurnes, er ferdig. Dette for at ikke arbeidet med opprusting av Fv 82 fra Sortland til Risøyhamn skal stoppe opp. Også ved Fv 885 og 820 Holmstad og Frøskeland må få trafikksikkerhetstiltak i form av gang-og sykkelvei, samt etablering av busslommer. Også dette ber man om blir tatt med i handlingsprogrammet.
Bakgrunnen for at politikerne nå åpner for bompenger, ser man av det som nylig har skjedd i Bodø og Harstad, der disse byene har fått oppstart på store vegprosjekt gjennom spesielle «bypakker». En slik pakke inneholder mange element, men det sentrale her er finansieringen. Mange skal ta en del av kostnadene og da blir en andel av regninga skjøvet over på bilistene gjennom bompenger. Både i Harstad og Bodø finner man nå bomstasjoner, som skal kreve inn slike midler.
Utredningen fra rådmannen sier at om Sortland skal sikre vekstkraft, må vi må ha en helhetlig og forutsigbar løsning for Vesterålsgata. Det holder ikke at Sortland kan tilby gode næringsareal, dersom atkomsten til disse ikke fungerer tilfredsstillende. Det er flere utbyggere som står klar for å sette i gang, men alle har fått innsigelse på kryss løsninger fra Statens Vegvesen. Mange utbyggere står på vent og har behov for en forutsigbar løsning. Med dagens trafikale utfordringer i Vesterålsgata, klarer ikke Sortland å ta imot veksten slik regionsenteret skal, påpeker rådmannen.
Om Nordland fylke så følger opp dette, vil Sortland og Vesterålsgata kunne få en egen «bypakke». Da kommer det bedre veg raskere, men også bomstasjoner.