Acer-vedtaket var lovlig
Høyesterett har avgjort at Acer-vedtaket i Stortinget ikke bryter med grunnloven. Dommerne mener overføringen av kraft-makt ikke er så stor at det har avgjørende betydning.
Høyesterett plenumssal (foto: Wiki/Andreas Haldorsen).
Stortinget samtykket i 2018 i at regelverket i EUs tredje energimarkedspakke ble tatt inn i EØS-avtalen og ble bindende for Norge.
Høyesterett har i dag vedtatt at myndighetsoverføringen er lite inngripende, og at Stortinget ikke brøt Grunnloven i 2018.
Et formål med energimarkedspakken er å lette omsetning av elektrisk kraft og naturgass over landegrensene. Opprettelsen av EUs energibyrå ACER er en del av pakken.
Da energimarkedspakken ble innlemmet i EØS-avtalen, ble det foretatt tilpasninger som gjør at det overfor EFTA-landene, herunder Norge, er EFTAs overvåkningsorgan ESA som har myndigheten som i EU ligger til ACER.
Samtykkevedtaket ble truffet med alminnelig flertall etter Grunnloven § 26 andre ledd. Fremgangsmåten kan følges ved overføring av myndighet fra norske myndigheter til EØS-organer, men bare dersom myndighetsoverføringen er «lite inngripende».
Nei til EU anførte at det var i strid med Grunnloven å anvende § 26 andre ledd. Organisasjonen mener at vedtaket skulle vært truffet etter § 115, som krever tre fjerdedels flertall.
Det sentrale spørsmålet for Høyesterett har derfor vært om riktig fremgangsmåte ble fulgt da Stortinget behandlet saken.
Hvorvidt det var riktig å samtykke i at den tredje energimarkedspakken ble bindende for Norge, er et politisk spørsmål som Høyesterett ikke tar stilling til.
Videre er det avgjørende spørsmålet hvilken myndighet som er overført.
Hva som ut over myndighetsoverføringen følger av den tredje energimarkedspakken, EØS-avtalen for øvrig eller det internasjonale samarbeidet på energiområdet i seg selv, har ikke betydning for hvor stort flertall av stemmer på Stortinget som kreves.
Høyesterett fastslår at ACER/ESA ikke kan bestemme om det skal bygges nye utenlandskabler, eller forby restriksjoner på eksport av kraft.
Heller ikke strømpriser kan ACER/ESA fastsette. Dette er Nei til EU enig i. Organisasjonen har imidlertid argumentert for at vedtak fra ACER/ESA indirekte kan påvirke strømprisene.
Høyesterett mener at en slik effekt ikke kan være annet enn marginal sett i lys av det som uansett følger av at utenlandskablene finnes og inngår i det europeiske kraftmarkedet som Norge uansett er en del av.
Strømprisene er en funksjon av en rekke forhold, så som overføringskapasitet, værforhold og prisen på annen energi.
Konklusjonen er at selv om det ved stortingsvedtaket i 2018 ble overført myndighet på et viktig samfunnsområde – energisektoren – fikk ikke internasjonale organer myndighet til å treffe beslutninger av stor samfunnsmessig betydning i Norge.
Høyesterett kommer derfor til at myndighetsoverføringen er lite inngripende, og at Stortinget ikke brøt Grunnloven i 2018.
Høyesterett drøftet i saken også to viktige underliggende spørsmål som riktignok ikke kom på spissen, men som Høyesterett fant grunn til gå inn på med tanke på senere saker.
Høyesterett uttaler for det første at «lite inngripende»-vurderingen skal knytte seg til den konkrete myndighetsoverføringen som ble lagt frem for Stortinget i 2018, og ikke ses sammen med tidligere myndighetsoverføring på samme område.
Det andre underliggende spørsmålet er hvilken vekt som skal legges på Stortingets syn på om myndighetsoverføringen er lite inngripende.
Her kom Høyesterett til at Stortingets syn spiller en betydelig rolle dersom det er rimelig tvil om dette spørsmålet.
Hvis domstolene kommer til at det er hevet over rimelig tvil at myndighetsoverføringen er mer enn lite inngripende, har Stortingets syn derimot ikke betydning.
I dette ligger at Høyesterett mener at Stortingets syn har mindre betydning enn når det gjelder grunnlovsbestemmelser som utelukkende gjelder statsmaktenes arbeidsmåte og kompetanse.
Dette skyldes blant annet at det å avstå suverenitet berører sentrale prinsipper i Grunnloven.
Dommen avklarer rammene for grunnlovskontroll etter Grunnloven § 26 andre ledd og gir veiledning om hvordan domstolene skal foreta vurderingen av om en myndighetsoverføring er lite inngripende.