Etter en tøff start på året i nord med ulykker og stengte veier på grunn av utenlandske kjøretøy har Statens vegvesen intensivert kontrollene i januar. Det har resultert i at 2.447 kjøretøy har fått dekk og kjettinger kontrollert. 195 av disse kjøretøyene, altså rundt 8 prosent, har fått bruksforbud. De klart fleste av disse er tilhengere.

– Åtte prosent er ikke en høy andel, men det er klart at det bak hvert av disse kjøretøyene er et stort skadepotensial. Våre kontrollører er derfor ute på veien og jobber målrettet for å stoppe disse kjøretøyene hver eneste dag, sier seksjonssjef Helle Torill Sandvik i Statens vegvesen.

Januartallene viser at det forskjell på kjøretøyene som kommer fra Norge og de som kommer fra utlandet. Tallene er ikke store nok til at de er statistisk signifikante, men viser likevel en trend der utenlandske kjøretøy har flere feil enn norske.

– Vår oppgave er å stoppe farlige kjøretøy på veiene i Nord-Norge, uansett hvor de kommer fra, sier Sandvik. – Vi er imidlertid bevisst forskjellene når vi utfører våre kontroller og har blant annet hatt mange kontroller ved grenseovergangene denne vinteren.

Det er ikke bare i januar det har vært trykk på kontrollaktiviteten, det har skjedd mye de siste årene.

– Vi har 50 % flere kontrollører i nord i dag enn vi hadde for bare fem år siden. I tillegg har det skjedd innstramminger på regelverkssiden, og nå er arbeidet i gang med å stramme inn regelverket ytterligere. Generelt ser vi også at tilstanden på kjøretøyene har blitt bedre de siste årene, sier Sandvik.

Statens vegvesen i nord har også hatt besøk av kontrollører fra andre steder i landet i januar. Tallene fra kontrollene de har utført er ikke med i statistikken. I tillegg til dekk og kjetting har Statens vegvesen også kontrollert blant annet kjøre-og hviletid, bremser, last og vekt, også i januar.

Vegvesenet ser nå på om det skal stilles strengere krav til dekk for tungbiler på norske veger, men advarer at det ikke finnes et dekk som dekker alt. Vekslende føre og topografi gjør det vanskelig å finne et dekk som tilfredsstiller alle behov.

– Dekk-kravene har ikke blitt endret siden 2014 og dekkmarkedet har vært i utvikling, så det er på tide å vurdere krav på nytt. Også i lys av at tyske myndigheter i 2018 har innført krav til alpinsymbol, sier direktør Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen.

Samferdselsdepartementet har bedt Vegvesenet om å vurdere om kravene til vinterdekk og -utrustning kan skjerpes. Det er enormt sprik i de ulike kravene som stilles og de vurderingene som gjøres i andre land. En kartlegging er underveis.

– Det er krevende å kjøre på vinterføre. Det stiller ikke bare store krav til dekk. Det kreves også en erfaren sjåfør som er lovpålagt å ferdes hensynsfullt og tilpasse seg forhold, selv med de beste dekkene. Videre må kjøretøy være i riktig stand og lastet. Vegforholdene er også avgjørende: Det er altså ikke bare dekk som er årsaken til at tungbiler blir stående. Et kjøretøy med riktig merkede dekk kan også få bruksforbud, sier avdelingsdirektør Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.