Grunnrente på vind
Regjeringen har i dag sendt på høring et forslag om grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk, som varslet i budsjettforslaget for 2023.
Det er et av flere grunnrenteforslag som skal bidra til at felleskapet sitter igjen med mer av overskuddet som skapes fra våre felles naturressurser.
– Regjeringen vil at en større andel av verdiene som skapes ved bruk av våre felles naturressurser skal komme lokalsamfunn, kommunene og felleskapet til gode.
Regjeringens forslag om grunnrenteskatter ble lagt fram tidligere i høst, og er allerede godt kjent.
I dag sender vi ut et høringsforslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, som skal bidra til at verdiene fra våre felles ressurser fordeles mer rettferdig enn i dag, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Det foreslås at grunnrenteskatt for landbasert vindkraft innføres med virkning fra og med inntektsåret 2023, og at den utformes som en kontantstrømskatt. Det betyr at det gis umiddelbart fradrag for nye investeringskostnader.
Grunnrenteskatteplikten skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven.
Det innebærer at anlegg med fem eller færre vindturbiner og en samlet installert effekt under 1 MW ikke blir grunnrenteskattepliktige.
Den skattepliktige er etter forslaget eier av vindkraftanlegg, og grunnrenteskatten beregnes per vindkraftanlegg.
– Vi trenger mer fornybar kraft. Vindkraft på land er den billigste og raskeste måten å lykkes med det på.
Samtidig er det viktig å finne ordninger der en andel av verdiskapingen går tilbake til fellesskapet.
Vi tror grunnrenteskatten kan legge godt til rette for fremtidige investeringer samtidig som mer av verdiskapingen blir igjen i vertskommunen.
Det vil bidra til økt lokal aksept for lønnsomme kraftprosjekter, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).