Utredning gir kunnskap
-Jeg er for mer kunnskap i en utredning, før jeg tar stilling til spørsmålet om eventuell utvinning av olje og gass ved LoVe, sier Høyres Grete Ellingsen. Det har hun hele partiet bak seg med.
To vesterålinger på hver sin side av oljedebatten. Ingrid Skjoldvær (23) i Natur og Ungdom var fredag utenfor Høyres landsmøte for å prøve med påvirkning av delegatene. Høyres statssekretær Grete Ellingsen (41) holder på torsken og vil gjerne ha en utredning og mer kunnskap. En ting var de enige om: -Veldig hyggelig å treffe en sortlending!
Mens striden om LoVe-olje splitter Arbeiderpartiet i to like store blokker, er det mer enighet innad i Høyre om denne saken. Landsmøtet som ble avviklet denne helga viste et parti som har friske debatter, men der man stort sett er enige om de store linjene. Utad var det debatten om eggdonasjon som skapte litt temperatur, mens man er enige om vegen videre for olje i LoVeSe. Høyre ønsker en konsekvensutredning, før man tar endelig stilling til åpning av nye felt i dette området.
Lokalt i Sortland fikk også Høyre flertall i Sortland kommunestyre for sitt syn, da Beate Bøe Nilsen la frem et forslag til uttalelse om dette før jul.
-Jeg mener vi må gå for konsekvensutredning og ansvaret for utarbeidelsen bør bli gitt universitetene i Nord-Norge. Uansett utfall vil fagmiljøene her gjennom sitt arbeid og forskning få mye ny kunnskap og økt kompetanse. Har liten forståelse for argumentet «vi vet nok allerede». Kunnskapsinnhenting er aldri feil. Det kan ligge mye «gull» i randsonen av konsekvensutredningen som kan være berikende for fiskerinæring, miljø og geologi, sier Roar Wessel Olsen (H) i en kommentar til dette på FB-siden til Grete Ellingsen.
-Jeg har ikke konkludert om vi skal utvinne eller ikke, men jeg tror strategien til miljøbevegelsen ved å gå i mot en utredning, vil holde liv i spørsmålet om utvinning utenfor LoVeSe i all fremtid, sier Wessel Olsen.
-Jeg syns kunnskap i form av rapporter og utredninger er fint og det er det allerede laga 93 slike de siste 15 åra. En konsekvensutredning nå vil være første steg mot en åpning, ikke en helhetlig kunnskapsinnhenting. Derfor jobber miljøbevegelsen og mange andre mot dette. Det handler ikke om å være mot kunnskap, det kan man gjerne få mer av. Da kan man gjøre det gjennom en kunnskapsinnhenting slik man blant annet gjorde i 2011, som resulterte i rapporten «framtid i nord» som viste et potensiale for 10.000 nye arbeidsplasser innenfor fornybare næringer, sier Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom.
Skjoldvær påpeker at et annet ypperlig verktøy for å innhente mer kunnskap om havområdene våre er de helhetlige forvaltningsplanene. Her kommer det en ny forvaltningsplan i 2020 som sikkert vil gi enda mer kunnskap, mener Skjoldvær.
-Jeg og mange andre legger til grunn at en konsekvensutredning ikke er en åpning. Vi har også eksempler på at det er konsekvensutredet områder og ikke åpnet, blant annet i Skagerak. Så en konsekvensutredning ikke er en åpning, påpeker statssekretær Grete Ellingsen.
Høyre har foreløpig slitt med å skape flertall i Stortinget for sitt ønske om konsekvensutredning. Småpartiene Venstre og KrF har vært imot dette, og har dermed blokkert ønsket fra regjeringen. Samme problem vil trolig en ny AP/SP-regjering få, der SV og Rødt vil blokkere.
Om Nordland AP får flertallet med seg på landsmøtet i Arbeiderpartiet, så kan man ende opp med en mellomløsning. Da vil det være flertall på Stortinget med AP, Høyre og FrP om å konsekvensutrede delvis åpning av LoVeSe for olje og gass. Dette temaet vil uansett trolig bli et av de heteste i den kommende valgkampen.
Samtidig med at denne debatten går, fortsetter oljeletingen i Barentshavet. Basert på nominasjoner fra 22 selskaper foreslår Olje- og energidepartementet å utlyse hele 93 blokker i Barentshavet og ytterligere ni blokker i Norskehavet i den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. -Nå må vi kjøre på litt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NRK og lyser ut rekordmange leteblokker i Barentshavet.