Torsken ned og laksen opp

Aldri tidligere har Norge eksportert sjømat for en så høy kroneverdi som i 2024. Men det var en svak norsk krone og laksen som trakk opp, mens verdien av torsk og sei gikk betydelig ned.

Laksen er bærebjelken i norsk sjømateksport (foto: Sjømatrådet).

Totalt ble det eksportert 2,8 millioner tonn norsk sjømat til en verdi av 175,4 milliarder kroner i fjor.

Det tilsvarer imponerende 38 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.

– 2024 var preget av kvotekutt for torsk og betydelige produksjonsutfordringer for laks,

I tillegg kom geopolitiske svingninger og økonomisk uro i det globale markedet.

Når verdien av sjømateksporten likevel løfter seg til et historisk høyt nivå, er det fantastisk sterkt, sier direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Men for fiskeriene i nord var det imidlertid ikke like rosenrødt.

Verdien av torsk endte på 11,7 milliarder kroner og det er 4% lavere enn året før.

Verdien av sei endte på 3,7 milliarder kroner, som er 6% lavere enn året før.

Fiskeriministeren er imidlertid ganske fornøyd.

– Nok en gang har norsk sjømateksport satt nye rekorder, og jeg er imponert over alle som har bidratt.

Norsk sjømathandel er et fantastisk eksempel på hvordan bærekraft kan kombineres med økonomisk verdiskaping, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

For de villfangede artene ble imidlertid 2024 et krevende år for torsk, sei og kongekrabbe på grunn av kvotereduksjoner.

Til gjengjeld økte eksportverdien av makrell med 24 prosent og verdien av reker med 30 prosent.

– Vi er inne i en periode med mindre tilgang på den viktige torsken, men lavere volum ble i fjor til en viss grad kompensert med økte priser.

Det har skjedd takket være en sterk posisjon spesielt for klippfisk.

Sammen med næringen skal vi fortsette å jobbe opp seien som et godt supplement til torsken i land som Sverige, Frankrike og Tyskland, sier Christian Chramer.

– Med en ansvarlig forvaltning og sjømat av høy kvalitet kan vi være stolte over å eksportere våre produkter til hele verden.

Selv om vi skal være fornøyde med et formidabelt eksportresultat, er det like fullt krevende tider for mange, sier Marianne Sivertsen Næss.

Makrell-verdien endte i fjor på 8,3 milliarder kroner, som er en økning på 24% fra året før.

Sildesalget endte på 4,2 milliarder kroner, som er +5%.

Uer gav inntekt på 854 millioner kroner, som er 9% høyere enn året før.

Også for reker var det pluss, da verdien på 1,6 milliarder kroner er 30% over 2024-tallet.

Hyse ble solgt for 1,7 milliarder kroner som er ned 3%.

Blåkveite gav 867 millioner kroner i inntekt, som er 9% ned fra året før.

Kongekrabbe ble solgt for 832 millioner kroner, og her ble det svikt med hele 31%.