Millioner av fisk
Havforskerne følger med på torsken og skreien som nå gyter ved Vesterålen og Lofoten, og forleden fant man en samling med millioner av fisk i nærheten av Henningsvær, i ferd med å gyte.
Havforskerne er også i år tett på skreiens aktivitet omkring Vesterålen og Lofoten (foto: Havforskningsinstituttet).
Det er Havforskningsinstituttet selv som forteller om dette på sin Facebook-side. Forskerne som er på skreitokt med «Johan Hjort» i Lofoten forteller om spennende dager om bord, selv om mange ellers kanskje er mest opptatt av korona, sier Knut Korsbrekke.
– Om kvelden 28. mars traff vi på den største ansamlingen vi noen gang har sett. Inne på Henningsværstrømmen fant vi ei skreiflo som inneholdt millioner av fisk, beretter Korsbrekke.
Skreiflo er en ansamling av gytende torsk fra Barentshavet, og som dukker opp som røde flekker på ekkoloddet. Forskerne ser fenomenet hvert år, men aldri før så stort som i helga.
– Ekkoloddet er vårt «øye» når vi ser ned i sjøen, og gir bare en antydning til hvordan det må ha sett ut under vann, sier Knut, og gjør følgende grove regnestykke:
– Mellom femti og seksti tusen tonn fisk på et område som er to til tre kvadratkilometer betyr sju millioner fisk med en gjennomsnittsvekt på rundt åtte kg. Skulle denne torsken bli solgt i butikken for hundre kr per kilo, gir det en kroneverdi på seks milliarder!
Knut Korsbrekke forteller også gjerne om flere aspekt omkring skreiens vandring og fiskeriene som foregår på vinteren når det er tid for gyting og formering av arten.
-Vi høster av overskuddet naturen har å by på. Som en lang rekke fiskeslag produserer torsk et enormt antall egg og larver. Men, i gjennomsnitt produserer en hunnfisk bare to nye fisk som overlever til selv å formere seg.
De aller fleste fiskelarver og småfisk ender opp som mat for andre. Ikke minst større torsk beiter på de som er mindre. Når vi fisker en andel av den store fisken betyr det at vi reduserer presset på de små og flere vokser opp.
Dette er en viktig mekanisme som kompenserer for det som fiskes. Fisket reduserer mengden stor fisk i bestanden og det medfører også at det blir mer mat tilgjengelig for de som er igjen. Nok en mekanisme som delvis kompenserer for fisket.
Husk også at torsken ikke pleier eller tar vare på sitt eget avkom. Etter at egget er befruktet har foreldrene ikke noe mer med avkommet å gjøre, med unntak av at de kan spise sine egne hvis de treffes senere.
En annen viktig betraktning er å se på vekten eller biomassen av en årsklasse. Den enkelte fisk vokser meget raskt i de første leveårene og selv om mange dør (blir spist) vokser den samlede vekten av årsklassen.
En årsklasse når sin maksimale vekt vanligvis rundt alder ved kjønnsmodning. Da vil fisken begynne å bruke energien den får gjennom maten den spiser til å bygge rogn og melke, og mindre blir igjen til vekst.
Da tenker du gjerne at det beste tidspunktet gjennom året vil være å høste fisken etter gyting? Etter gyting har torsken brukt opp nesten alle sine energireserver, er utmattet, mager og kjøttet er til dels av dårlig kvalitet.
Etter noen måneder har fisken tatt seg inn igjen og da starter en ny vekstperiode (juni til desember) som gjør fisken i godt hold og de fleste klar for ny gyting. Noen er såpass utmattet etter gyting at de må stå over et år før neste gyting.
For oss har en fisk størst verdi i månedene før gyting. Alternativet med å fiske mer småfallen og umoden fisk fjerner raskt voksende fisk fra bestanden og utbyttet over tid blir lavere, forteller havforsker Korsbrekke.