Flere søker skole i Sortland

Det opprettes 16 flere skoleklasser ved de videregående skolene i Nordland i år enn i fjor. Ved Sortland videregående er det nær 50 flere søkere i år i forhold til i fjor.

Fylkesråd Joakim Sennesvik (foto: NFK/Anna Brandal).

Med 190 flere søkere med ungdomsrett og hele 63 % søkere til yrkesfag settes det dermed i gang nesten 470 klasser i Nordland kommende skoleår.

– Det er utfordrende, men først og fremst positivt at vi har økende søkertall til videregående skole.

Når vi jobber med inntaket, har vi med oss at den aller viktigste oppgaven vår er at flere skal fullføre utdanningen sin.

Det sier fylkesråd for utdanning og kompetanse i Nordland, Joakim Sennesvik (H).

Opptakstallene viser at det første året med fritt skolevalg ikke har gitt negative konsekvenser for verken elever eller skoler, ifølge fylkesråden.

– Dette er første året elevene i Nordland har kunnet velge blant alle skolene i fylket.

Jeg er glad for at elevene har denne valgfriheten.

Samtidig er det ingenting som tilsier at fritt skolevalg har fått noen store negative konsekvenser for elever eller skoler.

36 tilbud blir satt i gang, selv om de er under minstegrensa for antall elever som er vedtatt av fylkestinget, forteller fylkesråden.

Det er imidlertid noen klasser som ikke startes opp til høsten, og blant disse er «Vg 3 landbruk» i Sortland VGS.

Heller ikke «Vg 2 rørlegger» i Hadsel startes, og samme med «Vg 2 transport».

Ved Andøy VGS er det «Vg1 helsefag» som fikk for få søkere til å komme i gang.

– De aller fleste klassene under minstegrensen viser oppfylling når vi simulerer inntak, eller et behov for opprettelse for å oppfylle elevenes rett til å komme inn på et tilbud som bygger på det de går nå.

Mange av tilbudene er også fylkes- eller regiontilbud som vektlegges særskilt i prosessen, sier Sennesvik.

Flere av skolene i Nordland har flere søkere.

På Bodø videregående skole er det 208 flere søkere enn i fjor, mens på Bodin er det 11 færre søkere.

Både Polarsirkelen og Sortland videregående skoler har mellom 40 og 50 flere søkere, mens Vest-Lofoten går ned med 48 og Meløy går ned med 34.

Totalt opprettes det 8939 elevplasser i Nordland kommende skoleår, og det koster penger.

– 20 millioner ekstra blir kostnaden i år i forhold til forrige skoleår.

Dreiningen mot yrkesfag for flere elever er først og fremst det som koster.

I en yrkesfagsklasse er det plass til 15 elevplasser, mens studieforberedende har plass til 25-30 elever, så en 3 prosentpoeng økning utgjør en god del penger, avslutter Sennesvik.