Feil start på kulturdebatt
Diskusjon om kulturen i Sortland har fått fullstendig feil oppstart, mener Christoffer Ellingsen, som i dette innlegget kommenterer forslaget om å splitte selskapet «Kulturfabrikken KF».
Christoffer Ellingsen i Rødt kritiserer hastverk på Kulturfabrikken (foto: innsendt).
Høyre, Senterpartiet og INP, leda av Høyres Roar Wessel-Olsen, har lagt en plattform for kulturdebatt i Sortland som er fullstendig uakseptabel.
- Styret i Kulturfabrikken overrumples med forslag til omfattende saksframlegg under ett døgn før vedtak fattes.
- Forslaget dreier seg om grunnleggende endring i organisering og styringsmodell og oversendes kommunestyret der de samme har flertall.
- Tillitsvalgte og ansatte er ikke tatt med på råd og sikra innflytelse før et endelig vedtak fra styret om anbefaling til kommunestyret.
- Vedtaket åpner for privatisering av viktige deler av dagens drift.
Dette har naturligvis ført til stort, nødvendig engasjement og frustrasjon blant politikere, ansatte og andre som et resultat av den høyreleda prosessen.
Det er likevel trist at en etterlengta debatt om kultur/idrett har et sånt utgangspunkt.
Det vi ser mer tydelig er at Høyre med Frp og nå ofte med Sp på slep, utnytter sitt sikre flertall på en autoritær, arrogant og lite demokratisk måte.
Dette er ikke bare synlig i Kulturfabrikken, men i flere arena der dette flertallet kan vise sin «suverenitet og overlegenhet».
Den offentlige debatten rundt forholdene i Kulturfabrikken så langt, har utover berettiga harme over prosessen, vært knytta til organisatorisk ledelse, forholdet mellom kommunale, pålagte oppgaver og reine forretningsområder.
Dette var også tema da bestemmelsene om dette ble debattert i 2011 og 2012 under etablering av Kulturfabrikken.
For å gripe inn i debatten som går nå, så har det heile tida vært drevet en kommersielle del innafor foretaket Kulturfabrikken.
Det skal drives på ellers vanlig forretningsmessig basis. Sånn sett kan det allerede i dag kalles «butikk».
Disse forholdene er ikke noe Sortland kommune eller foretaket rår over.
Det er bestemt av staten og har med kapitalistiske, konkurranseforhold å gjøre.
Det er likevel en stor forskjell på å drive dette innafor et kommunalt foretak opp mot å slippe inn utenforstående, private selskaper til å drive (McDonald?) kafe, kino og utleie av lokaler, slik Høyres vedtak åpner for.
Knytta til slike forhold er det blant annet avtaler og drøftinger med fagforeninger en nødvendig rettighet og grunnpilarene i det omforente avtaleverket.
Kulturskolen, biblioteket, voksenopplæringa, ungdomsarbeid og heile eller deler av andre aktiviteten i Kulturfabrikken, er fastsatt å være kommunale forvaltningsoppgaver.
Det ligger ingen forslag om privatisering av dette i den nåværende diskusjonen.
Når de gjelder spørsmålet om organisering av kommunens heilhetlige tilbud innen kultur/idretts-område, er det grunnlag for diskutere dette i en annen og inkluderende situasjon.
At en så stor andel av kommunens viktige tjenester er styrt utafor den daglig driften og ikke av et folkevalgt organ, kan være utfordrende.
Det ble inngått en samarbeidsavtale i 2012 mellom kommunen og foretaket og har etter det – på tross av purringer og intensjoner – ikke blitt vurdert i ettertid.
En gjennomgang av avtalen er høgst aktuelt.
Et konkret eksempel på manglende avklaring av ansvarsforhold, er blant annet prosessen med planlegging av ny idrettshall.
Den starta innafor Kulturfabrikkens rammer, men måtte overtas av den kommunale organisasjonen underlagt kommunedirektøren.
Ungdomsmillionen, ungdomsklubben, Sortlandshallen har også vært områder med uklare ansvarsfordeling.
Det samme kan antakelig også sies om historikken rundt Kunstnerhuset (Gerdas hus).
I avtalen mellom kommunen og Kulturfabrikken heter det følgende:
«KF har ansvar for drift av kulturtjenester som kulturhus, kino, bibliotek, kulturskole, ungdomshus, seniorkultur, idrett, friluftsliv og kulturminner samt tilrettelegging og samarbeid
med kulturlivet.»
For ha markert det – det vil aldri være aktuelt at politikere skal gripe inn i kulturens kunstneriske utrykk innafor gitte rammer.
Her er det først og fremst snakk om tilrettelegging for dimensjonering, lokalisering, bygningsmessige- og økonomiske forhold.
Det har altså ikke vært like enkelt å avklare grensegangen mellom kommunens ansvar og Kulturfabrikkens oppgaver.
Ei vurdering/utredning av tilknytning av kultur/idrettsområdet har vært fremma og her kom det ut ulike synspunkt.
Det vil uansett være forhasta å påstå at kultur/idrett vil tape på å ligge under mer direkte kommunal og folkevalgt ledelse.
En rapport fra Telemarksforskning 2019: «Organisering og kompetanse i kommunal kultursektor» konkludere følgende:
Analysene av hvordan kommunal organisering påvirker kulturtilbudet gav oss to viktige funn:
- Kommuner der enhet for kultur rapporterer rett til rådmannsnivået i kommunene bruker opp mot 25 % mer penger på kultur og idrett (netto driftsutgifter) per innbygger enn kommuner som har et ekstra ledd.
- Kommuner som har en kulturplan bruker også opp mot 25 % mer penger på kultur og idrett (netto driftsutgifter) per innbygger enn kommuner som ikke har dette.
Dette kan tyde på at en nærmere tilknytning til politiske vedtaksorgan når det gjelder økonomi og plan, vil kultur/idrett ha mulighet for å tjene på.
Ingen av disse områdene er situasjonen i Sortland. Dagens foretaksmodell henger litt på siden av dette systemet.
Håpet er at Høyre og deres støttespiller ikke turer fram slik de så langt har lagt opp til, men tilrettelegger for en prosess med åpenhet, inkludering, uten forutinntatte avgjørelser og avslappa tidsbruk.
Hva har dere i Høyre å tape på det – Roar Wessel-Olsen?
- Hilsen Christoffer Ellingsen
- gruppeleder Rødt 20.02.25