Vi må rydde etter oss
-Kan vi i Vesterålen gå foran og vise at vi tar forsøplingen i havet på alvor? Vi er jo en av Norges viktigste fiskeriregioner, sier «Anno-Linn» som utfordrer oss alle til å ta vår del av ansvaret for plast og skrot i havet.
Linn Elise Rølvåg er blitt landskjent gjennom «Anno» på NRK. Serien viser at i 1537 var det ikke mye plastpakket ferdigmat. Gjennom sin tidsreise har hun blitt særlig oppmerksom på dagens overflod, som bidrar til forsøpling og skader på naturen. Plast i sjøen er et alvorlig problem som vi i Vesterålen også må bidra til å løse (foto: NRK Anno).
Debatten om plastforsøpling av verdenshavene har blusset opp i Norge, etter at man fant svært mye plast i magen på en død hval. -Jeg blir helt maktesløs når jeg løfter blikket fra min egen navlebeskuelse og ser rundt meg hva vi i fellesskap gjør med vår egen og våre etterkommeres fremtid. Men så ser jeg at vi kan gjøre noe – om enn bare musesteg om gangen, men likevel i riktig retning. Er vi klar for å velge bort plast til fordel for oss selv og våre etterkommere?
Spørmålet og utfordringen kommer fra Linn Elise Rølvåg. -Norge som en kystnasjon og Vesterålen som et svært viktig fiskeriområde, må her gå i fremste rekke og vise at vi tar dette problemet alvorlig. Vi kan i alle fall ikke være bekjent av å slumse med dette, mener hun.
-Et konkret paradoks har vi her i Vesterålen. Jeg handler helst på butikken ved å bruke egne handlenett i bomull som jeg har. Problemet er at jeg da etterhvert får en søppelkrise hjemme, fordi jeg ikke har plastposer til å kaste avfall som skal til sortering hos Reno-Vest. Så da blir jeg tvunget til å kjøpe plastposer for å bli kvitt mitt eget søppel. Det er jo helt bakvendt. Kan det ikke finnes andre løsninger for søppelhåndteringen? spør Linn Elise.
Og butikkene med sine singelpakkede paprikaer osv, her må vel vi forbrukere kunne påvirke i positiv retning. -Har vi anledning til å gjøre noe med dette i Vesterålen? Kan vi bli «Bæsterålen» på dette feltet også? Kan vi få til et samarbeid med renovasjonen, slik at vi får ned plastforbruket? spør Linn Elise.

-I etterdønningene av «Anno» har jeg tenkt mye og mangt. Jeg har spesielt tenkt på hvordan Norgeshistorien, der mine forfedre og generasjoner før meg har gjort sine valg. De har lagt ned innsats, svette, blod, tårer og kjærlighet, som har ført til at jeg og alle sammen har det privilegiet å leve og bo i et av verdens beste land – på den eneste kloden vi har tilgjengelig. Det må vi være takknemlige for.
Bildet: Linn Elise Rølvåg oppfordrer Vesterålen til å gå foran mot forsøpling i havet (foto: NRK).
For 500 år siden tenkte de kanskje ikke så langt frem i tiden når de stod opp om morgenen. De hadde sannsynligvis nok med å tenke på seg selv og sine nærmeste, en dag av gangen. Men jeg har iallfall overskudd og stabilitet nok i livet til å tenke fremover!
Hvor mye innsats legger vi ned hver dag slik at våre etterkommere kan se tilbake til oss og si takk for alt? Jeg føler at jeg har litt å gå på, fordi mest av alt legger jeg igjen mye søppel i mitt kjølvann. Noe av dette ender opp i vårt eget matfat, som millioner av flytende plastbiter i sjøen. Det er jaggu ikke sikkert at det vil leve mennesker om nye 500 år, men om det så gjør, vil de neppe takke oss for det søppelberget vi har etterlatt oss.
Vi er et resultat av samfunnet vi skaper, og lever i konsekvensen av våre valg. Forbrukermakten er sterk når det kommer til øl og andre merkesaker, og hva er vel mer viktig enn maten vår og helsen vår? Den nasjonale strandryddedagen i år er lørdag 6.mai, men vi trenger ikke vente så lenge. Vi kan ta med litt søppel hver dag der vi ferdes. Alle kan vi gjøre litt og til sammen kan vi utrette mye på dette området som er konkret. Kast ikke plast og søppel i naturen, er den klare oppfordringen fra den engasjerte Linn Elise Rølvåg.
Hun henviser også til innlegget fra Robin Dale Oen hos NRK Ytring, der han beskriver godt hva dette dreier seg om.