Fra søppel til pengemaskin

For hver tusenlapp Reno-Vest krevde inn i fjor ble det 100 kroner til overs i kassa. Selskapet har monopol på søppel i Vesterålen og er blitt reneste pengemaskinen. Ikke mange bedrifter kan vise til kassabeholdning på 43 millioner.

Renovatørene klemmer søppelposer for miljøet, mens selskapet klemmer ut 100 kroner i netto for hver tusenlapp. Regjering og Storting har vedtatt at renovasjon skal «gå i null», altså at overskudd skal betales tilbake til kundene. Det gjør ikke Reno-Vest.

For første gang i historien bryter nå «Reno-Vest iks» prinsippet om «selvfinansiering». Nå betaler man ut 2,4 millioner i utbytte til eierkommunene. Styrets årsrapport sier at dette er penger som hentes fra bedriftskunder, og at det da er tillatt å betale utbytte. Årsrapporten inneholder flere avsnitt om akkurat dette temaet, fordi man må forklare et slikt utbytte. Regjering og Storting har vedtatt klare regler for monopol-tjenester som vann, avløp og renovasjon. Kommunene kan kreve inn avgift som dekker kostnadene, men har ikke lov til å kreve inn for mye, slik at pengene brukes til andre ting.

Spørsmålet styret drøfter i sin årsrapport er derfor hvor overskuddet kommer fra. Konsernet Reno-Vest iks (interkommunalt selskap) eies av de 5 Vesterål-kommunene og Lødingen. Konsernet er imidlertid splittet i en rekke ulike aksjeselskap, som krever inn avgifter på ulike områder og dekker ulike deler av driften. Totalt omsatte Reno-Vest for 115 millioner i fjor og fikk 13 millioner i overskudd. Av dette er det altså 2,37 millioner man mener det er riktig å betale ut som utbytte til eierkommunene, mens resten settes av til selskapets videre drift. At man kommer frem til akkurat tallet 2,37 millioner skjer ved å ta 30% av overskuddet fra Reno Vest Bedrift as og Reno Vest Bremnes as.

-Det er en oppfatning blant mange at vi tjener i begge ender. At vi tar betalt for å hente avfallet og får betalt for å levere det videre. Dette er positivt feil, sier direktør Berit Pettersen i årsrapporten. -Det meste må vi betale for og det dyreste er restavfallet. Hos oss er tjenesten like viktig som fortjenesten, slår hun fast. Direktøren gleder seg imidlertid over et historisk godt resultat for selskapet og at man for første gang kan betale utbytte til eierne. Hun og styret mener det bare er husholdningsavfall og slam som omfattes av selvkost-prinsippet, og at man derfor kan betale utbytte fra bedriftskundene.

Reno-Vest iks har datterselskapene Reno Vest Produksjon as som henter og tar hånd om vanlig husholdningsavfall. Reno Vest Bedrift as henter avfall hos næringslivets små og store bedrifter i regionen. Reno Vest Bremnes as driver deponiet ute på Bremnes i Sortland, der man tar hånd om restavfall som ikke kan sendes til forbrenning eller resirkulering. Dessuten er man medeier i selskapet Arctic Waste Managment as, sammen med Tromsø kommune.

Styret i Reno Vest iks består av leder Svein Erik Nicolaysen fra Sortland, Jan Steffensen fra Hadsel, Anne Lise Kvalmo fra Bø, Geir Rognan fra Øksnes, Hege Bjørkmo Ellingsen fra Andøy og Randi Normann fra Lødingen. Styrets medlemmer er valgt av kommunestyrene i sine respektive kommuner. De ansatte er også i styret med sin utvalgte Espen Lydersen.

Når Reno-Vest nå betaler ut utbytte til sine eiere, så går dette til eierkommunene som har skutt inn 33.788 kroner i andelskapital. Man overser da at kundene faktisk har bidratt med 62 millioner i egenkapital for selskapet. Både i forhold til innskutt kapital og selvkost-prinsippet burde det kanskje være kundene hos Reno-Vest som fikk glede av selskapets overskudd, med lavere avgifter i kommende år. Slik blir det ikke, for styrets forslag er allerede vedtatt av representantskapet i Reno-Vest iks, som er alle ordførerne i Vesterålen og Lødingen.