Bevis for vikinger på Langøya

Sagaen forteller om vikingene Karle og Gunnstein som kriget med Tore Hund, og man har trodd at de bodde på Langøya. Nå er det i alle fall bevist at det har bodd vikinger på Langøya, etter funnet av 4 båtgraver på Bitterstad.

Hadselbrua ser vi i bakgrunnen av utgravingene som ble gjort på Bitterstad i 2013. Nå er funnene analysert og båtgravene er tidfestet til vikingtiden omkring år 1.000. Utgravingene gav flere viktige funn. To sverd, flere spenner, smykker og perler i tillegg til rester av 4 båter. (Bildet her er en collage fra Tromsø Museums rapport.)

Mannen som oppdaget dette i 2012 var Tor Ketil Krokmyrdal fra Sortland. Han har i en årrekke vært ivrig på jakt med metallsøker og fikk lov til å søke på jordet på Bitterstad. Der fant han smykket som er formet som et ansikt, med hjelm og stor bart. Han kontaktet da både grunneier, Nordland fylke og Tromsø Museum. Gårdbruker Morten Johnsen ville pløye opp jordet for grasdyrking og derfor ble det straks satt i gang arkeologiske utgravinger, med støtte fra Riksantikvaren. Etterhvert viste det seg å være et meget stort og viktig funn, fremgår det av rapporten som nå er lagt frem. Arkeologer og konservatorer ved Tromsø Museum har jobbet i tre år med funnene, og gravfunnene beskrives som fantastisk og svært interessant.

Til sammen ble det funnet 169 gjenstander i til sammen 4 båtgraver. Mye tyder på at minst en av de største gravene har vært røvet, ettersom den viste tydelige spor etter dette. Gravrøverne fikk trolig med seg noe, men slett ikke alt. Av de viktigste funnene er 2 sverd, mange fargerike perler og deler av flere spenner. Dessuten er noen av gravene skadet av jordbruk, ettersom de er pløyd opp flere ganger uten at man visste hva som lå like under overflaten. Det opprinnelige smykket som Krokmyrdal fant med sin metallsøker, er et helt unikt smykke. Det er av bly og gjennomhullet, og det var satt inn tynne skiver av granatstein i øyne og munn. Senere ble det funnet også et annet tilsvarende smykke.

En av gravene på Bitterstad skal ha vært en kvinnegrav. Det ingen tvil om at hun har tilhørt toppsjiktet i regionen. I graven lå en 15–20 centimeter lang ryggknappspenne, laget av bronse og utstyrt med røde granater. Dette betegnes som et smykke knyttet til gudinnene Frøya. Det var i kvinnegraven de to svært sjeldne ansiktssmykkene ble funnet, som muligens forestiller guden Loke. Ryggknappspennen og smykkene utgjør flere religiøse tegn i samme grav.

Båtene man fant i disse 4 gravene har trolig vært mindre krigsfartøy. Den lengste var 8 meter. Bare det at en person ble gravlagt i en kostbar båt, betyr at vedkommende hadde svært høy status. Når det i tillegg var lagt ned smykker og våpen i graven, bekrefter dette vedkommendes rikdom og makt. Budsjettet til arkeologene gav bare rom for 8 dateringer av treverk og her ble det svært stort sprik i årstall. Rester fra noen stolper dateres tilbake til før Kristus, mens andre like etter – altså ca 2.000 år gamle. Eldste båtgrav er datert til ca år 700, mens den andre båtgraven hadde trevirke fra ca år 1300. Begge disse kan sies å ha vært innenfor det vi kaller vikingtid, selv om den eldste var fra merovingertid og den yngste fra middelalderen.

Bitterstad er imidlertid ikke det eneste funnstedet på Langøya. Tidligere har man gjort en rekke andre interessante funn, blant annet på Haukenes, men ikke så store som det på Bitterstad. -Hadselfjorden har vært en av de to viktigste skipsleiene mellom nord og sør, så de har trolig hatt god kontroll. De kan ha fått rikdommen sin ved skattlegging av bønder, samer og sjøfarende, sier arkeolog Keth Lind ved Tromsø Museum. Funnene fra Bitterstad er nå konservert for å stoppe nedbryting og de vil etterhvert bli stilt ut ved Tromsø Museum. Den samlede rapporten fra tromsø Museum kan du lese HER.

Tilbake til Tore Hund som Snorre skriver mye om i sagaen, så kom altså han i konflikt med Gunnstein og Karle etter et felles tokt mot Russland. Striden endte med at Tore Hund drepte Karle ved Bjarkøy og Gunnstein flyktet hjemover til Langøya. Han våget ikke å bli her og dra straks sørover og søkte beskyttelse hos kong Olav (den hellige). Hva som senere skjedde med Gunnstein sier sagaen ikke noe om, men Tore Hund drepte som kjent kong Olav i slaget på Stiklestad i 1030. Olav ble senere Norges fremste helgen og Tore Hund måtte flykte fra landet. Kanskje var Gunnstein og Karle fra Bitterstad, eller Sortland som noen har tippet, eller et sted midt imellom.