Sykefraværet øker stadig

Sykefraværet i norsk arbeidsliv var på over 7 prosent i andre kvartal i år. Det er det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009 og en økning fra forrige kvartal på ti prosent.

Sykefraværet utgjorde vel 10 millioner tapte dagsverk i 2. kvartal.

En del var egenmeldt fravær, mens 9 millioner dagsverk skyldtes det legemeldte sykefraværet.

– Fra 1. til 2. kvartal er det normalt en stor nedgang i de ujusterte tapte dagsverkene som skyldes egen- og legemeldt sykefravær.

I år er nedgangen mye mindre enn de fleste foregående år, noe som bidro til at de sesongjusterte sykefraværsdagsverkene økte, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Det egenmeldte sykefraværet økte med 20,8 prosent, nesten like mye som det sank forrige kvartal.

Det legemeldte sykefraværet økte med 8,2 prosent. Nivåene var på henholdsvis 1,1 og 6 prosent.

– Det egenmeldte sykefraværet har økt mest prosentvis, men disse fraværene er korte sammenlignet med legemeldt fravær.

Det var det legemeldte sykefraværet som bidro mest til økningen, sier Tonje Køber.

Det sesongjusterte sykefraværet steg i samtlige næringsgrupper siste kvartal.

Helse- og sosialtjenester hadde et sykefravær på over 10 prosent, for første gang siden slutten av koronapandemien i 1. kvartal 2022.

Informasjon og kommunikasjon, en av næringene med lavest sykefravær, hadde et sykefravær på 4,4 prosent.

Tallene for sykefraværsdagsverk fordelt på varighet er ikke sesongjustert og må derfor sammenlignes med samme periode året før.

Vi ser kun på varigheten innenfor dette kvartalet, og ikke den totale varigheten til sykefraværet.

Fra 2. kvartal i fjor til samme kvartal i år økte legemeldte sykefraværsdagsverk med nesten 840 000.

Fraværene som er 32 dager og lenger står for over 85 prosent av denne økningen.