Sortland Høyres eget AS

En veteran i Sortlands-politikken, Christoffer Ellingsen, skriver i et leserbrev at Høyre har fått en alt for dominerende rolle lokalt. Mindretallet er satt på sidelinja, da flertallet vet de vinner.

Christoffer Ellingsen i partiet Rødt Sortland (foto: eget).

Dette er en meningsartikkel skrevet av Christoffer Ellingsen:

Høyres svært dominerende rolle
For å ha tatt det med en gang – jeg akseptere fullt ut at demokratiet gir flertallet omfattende, eksklusive rettigheter. Det er likevel ikke likegyldig i et demokratisk, folkevalgt samfunn hvordan flertallet bruker sin maktposisjon gjennom vedtak og behandling av mindretallet. Dette er ett av kjerneområdene i demokratiet.
I denne sammenheng ligger beskrivelsen av hvordan dette oppfattes i dagens kommunepolitikk i Sortland. Så kan Høyres svar være at partiet har sluppet til opposisjonen i noen saker som de ikke formelt måtte gjøre. Dette endrer ikke det totale bilde av en dominans som er skadelig for lokaldemokratiet.

Kommunevalget i 2023 ga et klart flertall for Høyre med 12 av 27 representanter i kommunestyret. Med sine lojale venner har det tegna seg et tydelig mønster. Høyre (12), SP(2), Frp(2) og Inp(1) er nesten å regne som ett parti når vi ser på standpunkt, argumentasjon, medieoppslag og hvordan dette gir seg utslag i forslag og stemmetall i formannskap og kommunestyret. Tallene i parentes er antall representanter i kommunestyret der disse 17 utgjør 63% av de representantene. I dette flertallet har Høyre en dominerende rolle med 70%.
Denne fordelinga er bestemt gjennom demokratisk valg og avspeiler folkemeining ved valgdagen i september 2023. Det var på valgdagen ikke mulig å forutse at SP skulle bli så entydig høyrevenn. SP gikk fra AP til H. Om vel ett år blir det nytt valg.

Et så dominerende maktgrunnlag skaper utfordringer for de som ikke er innafor disse 63% av representantene, mindretallet. Et demokratisk, folkevalgt samfunn må stille store krav til hvordan flertallet forvalter sin makt.

I økende grad har Høyre med SP og FRP på slep utvikla en ledelsesstil som sterkt minner om ledelsen i et privat aksjeselskap. Det ene er hvordan flertallet behandler mindretallet og det andre er hvordan flertallet bruker sin makt og hva som er konsekvensene av det.

Maktarroganse og manipulasjon
I en rekke store, viktige saker i kommunen har Høyre utvikla en framgangsmåte med å ta opp til vedtak store og betydningsfulle saker uten at det var mulig å forutse for andre enn deres venner. Dette har de gjort med en sjølsagt visshet om at de med sitt flertall fikk gjennom forslag. Et av de mest ytterliggående i den sammenheng var når det i budsjettbehandling i samme møte som vedtaket skulle gjøres legges, fram et minst 10 siders forslagshefte. Høyres gruppeleder benekta dette i kommunestyret i juni 2026, men ved å lese protokollen fra møtet og oversikt over forslag som ble fremma i møtet, er dette dokumentert. Det fins flere eksempler med samme framgangsmåte.

Mindretallet er satt på sidelinja og debatt på helt sentrale utviklingsmuligheter er fjerna. Flertallet vet at de vinner fram, men blokkerer likevel i stor grad for motargumenter. Dette gjentok seg i siste kommunestyret i forbindelse med vedtak av planprogram for ny arealplan for kommunen. Høyre fikk sjølsagt gjennom forslagene sine. Høyres gruppeleder gikk deretter ut i media med at de fikk «gjennomslag» for forslaget! Det var allerede avklart på forhånd, men det gis inntrykk av at det var etter en åpen debatt der de vant fram. I samme sak gikk gruppelederen ut i et annet medieoppslag og kritiserte manglende støtte i ei sak som først skal opp etter vedtatt framdriftsplan til endelig vedtak (arealplanen) i mai 2028.

Sortland kommune som Høyres aksjeselskap?
I det siste har det vært mye diskusjon om vedtaket om å bygge egne boliger til unge personer med funksjonsnedsettelse. Det opplagte behovet for dette er ikke tema her. Den valgte løsningen er særdeles personell- og økonomisk krevende opp mot alternative løsninger. Det som i denne sammenheng er svært betenkelig, er at det allerede før prosjektet er kommet ut av tegnebrettet, er det navngitte personer som er tildelt leiligheter. De som har fått tildelingen har all grunn til å takke ja til det. Men metoden fra Høyre er oppsiktsvekkende. Ved andre tildelinger av ulike forhold fra det offentlige, gjøres det utfra åpne kriterier og vurderinger. Høyre opptrer her som om partiet har et eget boligselskap.

Ei sak for seg er at medieoppslagene og opplysninger om ordførers rolle overfor administrasjonen kan bare forstås, som direkte inngripen i administrasjonens faglige vurderinger i forkant av vedtak og dårlig fordekte trusler. Dette viser også en uakseptabel og formelt uriktig maktutøvelse overfor kommunens egen fagenhet.
Arrogansen ved ansettelse av Trond Stenhaug.

Høyre la lokk på saka om innstilling av Trond Stenhaug helt til det i et lukka kommunestyremøte ble lagt fram kun en kandidat som i tillegg var holdt skjult fra søkerlista i forkant. Med den kjente bakgrunnen til vedkommende og store protester, ble det heller ikke lagt fram begrunnelsen for hvor riktig det var å gjøre akkurat denne ansettelsen. På flere områder både i forkant og under sjølve vedtaksprosessen leda Høyre dette i en framgangsmåte som alt annet enn inkluderende og akseptabel. I et privateid aksjeselskap er kanskje dette måten å gjøre det på ved ansettelse av administrerende direktør for i best mulig grad å sikre «eier»interessene?

Salg av store kommunale verdier
Et mer politisk spørsmål som det formelt ikke er noe i veien med å gjøre, er at høyreflertallet i et budsjettvedtak selger en rekke kommunale eiendommer i løpet av 2 år. De har sjøl beregna en inntekt på 65 millioner i 2026 og videre 20 millioner i 2027. Siden 2023 – etter siste valg – har flertallet leda an i å bruke alle sparepengene (150 millioner), som likevel har ført til underskudd og deretter nå vedtatt salg av blant annet sentrale grunneiendommer. Disse kan bare selges en gang.

Den største verdien som er igjen og antakelig lett omsettelig, er eierskapet til Vesterålen Energi as som igjen eier ca. 52% Vesterålkraftkonsernet. Salget har starta. Nylig salg av bredbåndselskapet og tidligere salg av fjernvarmeselskapet, har også bidratt til å redusert verdier disponert indirekte av Sortland kommune. Om noe av de kanskje vel 400 mill.(?) fra salg blir tatt inn i kommunen for å bøte på økonomisk vanstyre, gjenstår å se. Underskudd og tom kommunekasse er nok ikke det beste utgangspunktet for Høyre å starte ny valgkamp med, så fristen er sannsynligvis der?

Store endringer uten vurdering av konsekvensene
Det er ikke bare det politiske miljøet som med rette kan mene seg overkjørt på denne måten. På nytt kan eksempel i siste budsjettbehandling trekke fram der en rekke økonomiske omprioriteringer i forhold til opplegget fra administrasjonen (kommunedirektøren) ble endra. Dette er fullt mulig og framgangsmåten kan markere klare politiske prioriteringer og handlekraft. Problemet er når store omprioriteringer med direkte virkning for blant annet tjenestenivået på kjerneområder som oppvekst- og helse-/sosialsektorene, blir vedtatt uten forutgående vurderinger av konsekvensene.

Slik det fremstår har administrasjonen på så kort sikt ikke hatt muligheter til å tilpasse seg flere av omprioriteringene og kuttene som er vedtatt for inneværende år. Mest akutt virker det å være innen oppvekstsektoren (skole) og på teknisk område. Begge disse områdene ble tillagt nye, store oppgaver samtidig med kutt ut over det som var planlagt innafor administrasjonens budsjett.
Noe av det samme ser vi når Høyre overstyrer administrasjonens (fagenheten) i stadig flere store saker. Strand Panorama og fullt frislepp med omfattende dispensasjoner for tiltak i fjæresonen i Sigerfjord. Dette gjøres midt under en prosess med ny areal- og kystsoneplan. Politiske liberalistiske vedtak som er basert på overfladiske vurderinger, men med støtte fra de direkte involverte. Andre reagerer med vantro og antydninger om regelbrudd.

Mindretallet/opposisjonen har vært for svak
Fordeling av makt i Sortland kommune har utgangspunkt i valget fra 2023. Den ga Høyre større dominans enn ett parti har hatt på lenge i Sortland. Det er ikke det som er ankepunktet her. Hvordan denne maktbasisen brukes, er avgjørende både for opposisjonens rolle og særlig for utvikling av kommunens tjenester. Opposisjonen med AP som det største partiet, har liten grad prøvd å samle oss til alternative løsninger og AP har heller ikke vært ei tydelig alternativ kraft. Det kan ha hatt betydning for at høyrekonstellasjonen har fått friere spillerom.

Dette fritar ikke Høyre for ansvaret for å trekke politikken i Sortland i mer udemokratisk, liberalistisk retning og bruk av metoder med overkjøring og mer lignende ledelse som i et privat, kommersielt selskap. Med manglende tilbakeføringer fra staten til kommunene og en kommuneøkonomi allerede i knestående, må ingen blir overraska av kraftige kutt også på kommunens kjerneområder.
Så er det kjent at det ikke er full enighet internt i Høyre verken om metode eller politikk.

• 02.07.26 – Hilsen Christoffer Ellingsen,
• kommunestyrerepresentant for Rødt