Vil bygge mye ny kraft

Også i Nord-Norge trenges det utbygging av mye ny kraft de kommende årene. I hovedsak tenker man da vindkraft, men også vann, solcelle og andre kilder kan være aktuelle.

LO-leder Peggy Følsvik, energiminister Terje Aasland og NHO-leder Ole Erik Almlid (foto: Stine Grimsrud/ED).

I dag ble en ny rapport lagt frem, som er utarbeidet i samarbeid mellom NHO, LO og Energidepartementet. Den kalles «kraftløftet».

Her har man satt opp en status over hvor det produseres elektrisk kraft og hvor den forbrukes.

Nordland fylke har et stort overskudd av kraft i dag, og eksporterer mye av dette sørover og en del over til Sverige.

I et normalår har Nordland overskudd på 8 TWh (8 milliarder kilowattimer), og her er det store vannkraftverk som gir strøm.

Likevel mener den nye rapporten at det må bygges ut mer kraft her også.

Troms og Finnmark ligger på null, altså at det produseres omtrent like mye strøm som det forbrukes i dagens marked.

Det store underskuddet på kraft i landet finner man omkring Oslo, der et produseres lite og forbrukes mye.

Rapporten slår fast at det er ventet en økning i forbruket av kraft i Nordland med 31 TWh hvert år fremover.

Dette skal gå til batterifabrikker, oppdrett, oljevirksomhet, industri og mer generelle formål.

Planlagte utbygginger er mest vindkraft og her ventes det øket produksjons med ca 1 TWh årlig.

Om disse prognosene slår til, vil altså Nordland gå fra overskudd til stort underskudd i løpet av få år.

Underskuddet er ventet å ligge mellom 22 og 30 TWh, alt etter hvordan utviklingen blir.

Nå viser det seg imidlertid at de storslåtte planene om batterifabrikk på Mo i Rana er falt i fisk.

Også en del andre planer med stort kraftbehov er blitt mindre aktuelle.

Rapporten peker ikke konkret på hvilke nye kraftprosjekt som er aktuelle i de enkelte områder.

Havvind er tenkt på et felt utenfor Helgeland, men dette er ikke blant de prioriterte feltene foreløpig.

I første omgang er det økonomisering av kraftforbruket det pekes på, der både private, offentlige og industrien kan gjøre mye.

For kommuner som stiller seg positiv til nye vindkraft-utbygginger mener rapporten at dette må lønne seg økonomisk.

Det betyr at større del av pengene fra «grunnrente-skatt» skal beholdes av den enkelte kommune.

– Skal vi klare å løse energiutfordringen Norge står i, må alle trekke i samme retning, sier energiminister Terje Aasland.

Både myndighetene og partene i arbeidslivet, men også bedriftene selv og ikke minst kommunene, er helt avgjørende.

Vi skal klare å få på plass den krafta vi trenger for å sikre jobber, kutte utslipp og skape nye muligheter for Norge framover.

Rapporten synliggjør dette på en god måte, sier energiminister Aasland.

Rapporten trekker fram at det er omfattende kraftbehov i Norge og at vi er på vei mot et kraftunderskudd.

LO og NHO erkjenner at det vil kreve mye av mange for å lykkes med omstillingen.

Dette handler både om løsninger på kort sikt, som etterisolering, varmepumper, fjernvarme eller solceller på taket, og tiltak på noe lengre sikt, som større vann-, vind- eller solkraftprosjekter.

– Det er for tidlig å konkludere på de enkelte forslagene, men mitt utgangspunkt er at energipolitikk skal være rettferdig, treffsikker, bidra til å nå klimamålene og ivareta samfunnets interesser og naturhensyn på en god måte, sier Aasland.