Kreative arkitekter

Forslagene om nye høye boligblokker langs Sortlandsundet blir litt «sminket» når søknadene leveres. Kjempenhøy-prosjektet skal gi 94 leiligheter, mens søknaden fokuserer på sjølivet.

Sjarken «Bårskjær» med kjennetegn N-137-V eies av Steinar Jensen i Digermulen. Båten ble bygget i 1987 og har kvote for torsk, sei og hyse. Normalt fisker den på Vestfjorden, men på bildet fisker den i «støvelhavet» utenfor nye Kjempenhøy (foto: NSW).

Arkitekter og konsulenter skal jo lage fine fremstillinger av påtenkte bygg, slik at disse blir godkjent av offentlige myndigheter. Store prosjekt blir stadig oftere «sminket» litt for å kanskje fremstå noe mer «spiselig» for de som skal stemple godkjent på søknadene. Flotte illustrasjoner vekker kanskje også kjøpelysten hos potensielle kunder på boligjakt.

Et eksempel på dette var i fjor skissene for «Kvartal 13» på Sortland, der arkitektene hadde fargesatt alle fortauene grønne. Dermed fremstod en massiv boligblokk midt i byen kanskje litt mer ufarlig og hyggelig, enn om det bare var gjengitt virkeligheten med glass, betong og grå stein. Den søknaden ble imidlertid ikke godkjent av Sortland kommune, selv med grønne fortau.

På nyåret nå er det kommet to store blokk-prosjekt på bordet for Sortland kommune, med Kjempenhøy og Frydenlund. Til sammen snakker man om nærmere 200 leiligheter her, som bygges langs stranda og delvis på fyllinger i Sortlandsundet. Høyden er i flere av disse blokkene satt til 7 etasjer.

Når tomtene blir utnyttet maskimalt, blir det selvsagt lite plass til grøntområder og uteplass for beboerne. Det er da kreative arkitekter slår til med «sminke», når man legger inn positive element som trær, benker, grønne felt, treverk, båter og badeplasser.

Det er selskapet Kjempenhøy Boliger as som vill bygge ut 94 leiligheter ved Kiwi, og bak dette selskapet står Steinsvikhus as på Melbu. Vesterålnytt omtalte dette prosjektet tidlig i desember 2016. Området har vært satt av til boliger i lang tid, og godkjent for 60-70 leiligheter, med 5-6 etasjers byggehøyde. Nå vil man øke antall leiligheter med 30% og bygge opp til 7 etasjer, med det aller høyeste punktet lengst ut i sjøen. Skissene er sendt over til behandling i Sortland kommune.

For øyeblikket er det altså to store prosjekt som ligger klare for prosjektering og snart forhåndssalg, Kjempenhøy og Frydenlund. Vi har også tidligere omtalt planene for Frydenlund.

Blir det virkelig en liten skog når prosjektet Frydenlund Strand blir bygget? Arkitektene har i alle fall tatt sikte på dette, med trær, plen og fin lekeplass (foto: Frydenlund Strand). Eller er dette «sminke» som kanskje blir borte når kostnadene skal kuttes.

En del kritiske røster har kommet mot denne massive igjenbyggingen av strandsonen på Sortland og dermed har begge prosjektene lagt seg i selen for å vise prosjektene sine med et positivt bomiljø, og med tilgang også for allmennheten. Man viser til muligheter for båtliv og badeplass, grøntareal og åpne kaiarealer. «Strandpromenaden» er heller ikke glemt, selv om den blir litt gjemt mellom byggene.

Den siste tegningen for Kjempenhøy, fra arkitektene hos Narud Stokke Wiig, legger stor vekt på å vise prosjektet med badeplass, sjøliv og stor avstand til andre bygg. Vesterålnytt har bedt om en kommentar fra arkitekten, på hvorfor fokus i perspektivskissen er på en fiskesjark. Her ser det ut til at mastene rekker opp til 6. etasje av blokka. I virkeligheten blir nok derimot blokka 25 meter over havnivået. Vi har ikke fått svar.

Den fine tresjarken har nok lite å gjøre med det nye prosjektet. Treverk vil det bli på kaia, men ikke på blokkene. Arkitekten skriver i prosjektplanen at fasaden på den store blokka vil bli i vedlikeholdsfritt materiale. Man mener dette trolig blir glass og aluminium, og at det kanskje blir felles også for de andre 3 byggene. Byggene vil reises i betong, og dermed blir også dette et av Sortlands frontbygg mot sjøen med byggematerialer i betong, aluminium og glass.

Flere steder i prosjektbeskrivelsen poengteres det at her skal komme en småbåthavn og området skal være åpent for allmennheten, inkludert badeplass. Dette konkretiseres ikke i prosjektbeskrivelsen på annen måte enn at «Innenfor området tillates småbåthavn med flytende bølgebrytere som skjerming for båthavna». Med andre ord vil ikke prosjektet inkludere noen småbåthavn, og om den skal realiseres blir det opp til de fremtidige beboerne å koste dette.

Utenfor den største blokka blir det kaidekke som fremstår som «offentlig område», altså at alle skal kunne gå dit. Langs bygget er det imidlertid private områder og for å komme ut på den «offentlige kaia», må man passere et smalt felt ved et «privat område». Selve «strandpromenaden» som kommunen krever at utbyggere skal lage, vil komme på baksiden av den største boligblokka.

På bakgrunn av dette må man kunne stille spørsmål om det er en tiltakende trend at arkitektene prøver å «sminke» søknadene mest mulig, for å få de godkjent av politikerne.