Millioner i spill for fiskejuks

Aksjonen mot Myre Fiskemottak AS gjelder antatt juks med sluttsedler og kvoter. En ganske tilsvarende sak pågår for tiden ved tingretten i Tromsø, der en bedrift risikerer 15 millioner i bot.

Torsk og skrei er en ettertraktet art (arkivfoto: VNY).

Det var i mars 2023 at Økokrim, Politiet, Kystvakten og Fiskeridirektoratet slo til mot Karlsøybruket AS på Vannøya nord for Tromsø.

Bakgrunnen var mistanke om svindel med sluttsedlene, der vekt og fiskeslag blir avlest ved mottak på kaia.

Her er det 7 personer som nå er tiltalt, i tillegg til bedriften selv og flere rederier.

Karlsøybruket AS risikerer en bot på 15 millioner kroner og inndragning av verdier for 19 millioner kroner.

Alle de tiltalte nekter straffeskyld, mens eieren selv, milliardæren Anders Pedersen fra Ålesund, slipper tiltale.

Saken har vært etterforsket i over tre år og fortsatt avviser altså alle involverte at det har vært gjort bevisste feilføringer.

Myndighetene mener det er ført opp sei når det er blitt levert torsk, og i noen tilfeller motsatt.

Det skal også ha vært betydelige avvik på vekt, der sluttseddel viser noe annet enn det som ble levert.

Karlsøybruket AS omsatte for 1,8 milliarder kroner i fjor og hadde 31 millioner i overskudd etter skatt.

Nå blir det en sak som blir ganske tilsvarende, med utgangspunkt i Øksnes.

Myre Fiskemottak AS omsatte i fjor for nær 1,5 milliarder kroner, og fikk 14 millioner i overskudd etter skatt.

Myre fiskemottak i Vesterålen (arkivfoto: VNY).

Begge disse omtalte firmaene inngår i to mindre konsern, der samlet omsetning overstiger 2 milliarder.

Det er altså snakk om store beløp og store verdier som omsettes hvert år, der mottak av torsk og sei fra kystfisket er sentralt.

Etter aksjonen på Myre og flere andre steder skal Økokrim ha tatt beslag i varer og verdier for over 100 millioner kroner.

Politiet pågrep og avhørte 30 personer, mens 7 ble satt i varetekt og 4 av disse i full isolasjon i to uker.

Sjefen for Myre Fiskemottak AS, Ted Robin Endresen, er en av de som sitter i varetekt nå.

Anklagene kommer på bakgrunn av tips og feil som angivelig er påvist i etterkontroll av dokument.

Fiskeriene har et ganske komplisert og detaljert regelverk, som skal fungere også under en hektisk vintersesong der mange tonn fisk blir ført i land på kort tid.

Først skal en fiskebåt melde fra når den kaster loss og går fra havna for å fiske (VMS-melding).

Båten blir så sporet under fisket elektronisk med VMS-meldinger hvert tiende minutt.

Når en fiskebåt har fått fangst, skal skipperen melde fra og anslå vekt og fiskeslag allerede ute på sjøen.

Det kalles en «elektronisk fangstdagbok» eller ERS-rapport, som er lovpålagt.

Torsk som ikke er sløyd og hodekappet (arkivfoto).

Når fangsten består av flere arter, som torsk, sei og hyse i blanding, kan det være svært vanskelig å få riktig vekt ute på havet.

Det er tillatt med feilmargin på 10% når fisken deretter blir nøyaktig veid hos fiskekjøperen.

Da spørs det om fordelingen på de ulike fiskeslagene er riktig, for det skal også stemme.

Et annet spørsmål er om fisken leveres rund eller sløyd og hodekappet. Her slår flere spesielle omregningsregler inn.

Når fiskekjøperen så fører dette inn en elektronisk sluttseddel, så skal alt stemme.

Og dette må avgjøres ganske raskt, for det ligger kanskje 5-6 andre båter i kø vei kaia og vil levere.

Sluttseddelen havner hos Råfisklaget og Fiskeridirektoratet, som allerede har fått elektronisk fangstmelding.

Dette føres direkte i fratrekk på fiskerens kvote, slik at vedkommende ikke tar opp mer sin tildelte mengde.

Dersom det oppdages store avvik under kontroll på kaia eller i ettertid, blir spørsmålet hvem som har ansvaret.

Har fiskeren oppgitt feil fiskeslag, har kaiformannen veid feil bevisst eller har bedriften svindlet systemet?

Så er spørsmålet om noen skal straffes for den feilen som er avdekket. Var feilen gjort bevisst?

Om det så er en stor bedrift med mange båter og mye fisk, kan slike feil se ut som et planlagt mønster.

Dersom det er flere rederi som er involvert opp mot ett fiskemottak, kan det tolkes som «organisert kriminalitet».

Fiskemiddag er en delikatesse for mange (arkivfoto: Sjømatrådet).

Da kan den såkalte «mafia-paragrafen» i lovverket slå inn, for å straffe medlemmer i en slik «kriminell gruppe».

Utfordringen for Økokrim er å bevise at noen har svindlet bevisst i dette systemet.

Er det fiskeren, kaiformannen eller fiskemottaket? Eller ingen av dem?

Og hva skal i så fall reaksjonen være? En bot og advarsel, kanskje?

Eller var dette en nøye planlagt svindel som er satt i system, for å fiske ulovlig mengde torsk ut over en tildelt kvote?

Dette skal nå dommeren i Nord-Troms tingrett ta stilling til i saken mot Karlsøybruket AS.

Om 2-3 år vil det trolig også ende opp med rettssak på Sortland, der Ted Robin Endresen og kanskje flere møter Økokrim i Midtre Hålogaland tingrett.

På den ene siden står da Fiskeridirektoratet, Politiet, Økokrim, Kystvakten og Skatteetaten, med sine «anklager».

På den andre siden skal 4-5 kaiformenn og sjefen for Vesterålens største fiskemottak forsvare seg mot dette.

Og i potten kan det ligge verdier for over 100 millioner kroner, dersom det blir bevist lovbrudd.

Foreløpig er saken helt i innledende fase, og det må påpekes at ingen er dømt ennå, selv om flere er satt i varetekt mens etterforskningen pågår.

Fiskeridirektøren har uttalt seg om slike saker helt generelt, og du kan lese hva Frank Bakke Jensen mener her.

Har du innspill til denne artikkelen kan du kontakte Vesterålnytt på epost via red@vny.no.