Må spare 250 millioner
Flere fylker, som eier busser og skoler, må nå kutte i driften. Også Nordland må frem med sparekniven. Det kan være snakk om 250 millioner som må slankes inn årlig fra neste år.
Fylkesråd Aina Johanne Nilsen må kuttene på 250 millioner (foto: NFK/Anna Brandal).
Fylkesråd for finans og organisasjon, Aina Johanne Nilsen, slår fast at økonomien for Nordland fylkeskommune er kritisk.
– I budsjettet for 2025 og årene etter må det kuttes mer enn 250 millioner kroner årlig.
Fylkesrådet i Nordland snur nå alle steiner på jakt etter steder å kutte og effektivisere driften. sier Nilsen.
Kuttet i 2025 er på over 250 millioner kroner, og enda høyere i årene som kommer.
Fylkesråden påpeker at så store kutt er helt nødvendig for å avpasse drifta til inntektene.
– I flere år har vi brukt av fond, som er sparepengene våre, til å drifte fylkeskommunen.
Det kan vi ikke gjøre lenge, for til slutt går vi rett og slett tom for penger.
Nilsen sier at fylkesrådet i prosessen er enige om at de skal vektlegge fylkets primæroppgaver.
– Vi skal ha en desentralisert tilbudsstruktur der vi beholder de videregående skolene der de ligger i dag.
Og med utdanninger som svarer ut næringslivets kompetansebehov.
Vi kommer ikke til å legge ned noen skoler, fastslår Nilsen.
Som til tross for kutt ønsker å bygge et Nordland for folk og næringsliv.
– Det skal være godt å bo, leve og skape i hele Nordland – også i et generasjonsperspektiv.
Og nettopp derfor må vi stramme livreima, slik at vi har forutsigbarhet og kontroll på pengebruken.
Vi kan ikke bruke oppsparte midler til drift. Disse er avgjørende for å kunne bygge skoler, veger og bruer.
Penger vi trenger for å bygge Nordland videre, poengterer Nilsen.
I løpet av de siste månedene har fylkesrådet gått grundig gjennom alle områder for å se hvor det er mulig å spare penger, og mange forslag ligger på bordet innen alle fagområdene de ulike fylkesrådene har ansvar for.
– Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå hvorfor fylkeskommunen kutter ett sted, mens vi bruker penger et annet sted.
Alle forslagene til innstramming kommer til å gå ut over noen.
Men som ansvarlige politikere er vi nødt å se helheten i Nordland.
Samfunnet er i rask endring på mange områder.
Nye behov oppstår, og det er politikernes oppgave å prioritere, også for framtida.
Gjennom statsbudsjettet øker inntektene til Nordland fylkeskommune betydelig i 2025.
Fylkesråd Nilsen slår fast at uten de ekstra bevilgningene, ville det sett enda verre ut.
– Dette er nesten et historisk stort løft for oss, men disse pengene er kun for neste år. Økonomiplanen vår må være i balanse.
Vi har ikke mer penger til årlig drift enn de overføringene vi får i rammene fra staten.
Kostnadene til drift av ferge, hurtigbåt og buss er steget enormt, og på en del anbud ser vi nær en dobling av prisene.
Vi jobber aktivt opp mot både storting og regjering for å få hjelp til å håndtere kostnadsveksten innenfor samferdsel.
De frie inntektene bør også økes, underbygger Nilsen.
Med investering i to nye skoler de kommende årene, Mosjøen og Narvik, forklarer Nilsen et enkelt regnestykke
– Om vi låner to milliarder kroner, så må vi trekke ned på driften for å dekke flere titalls millioner kroner i renter.
Dette er grunnen til at vi heller bruker oppsparte midler på investeringer, og ikke på daglig drift.
Skal vi få jobbet godt som en samfunnsutvikler for hele Nordland, må vi ha penger til overs til å gjøre enkelte store satsinger i Nordland.
Det er et mål i det blågrønne taktskiftet, påpeker Nilsen.
De store budsjettpostene i fylkeskommunen består av samferdsel, veg og videregående skole.
Det er naturlig at det må kuttes der det brukes mest penger, men også andre områder blir rammet av kutt.
Nilsen er opptatt av at det også må kuttes i administrasjon.
– Når vi må ta ned over 200 millioner kroner i den årlige driften, går dette dessverre også ut over de store områdene som hurtigbåt, ferje og utdanning.
Men prosentvis skal vi ta de største kuttene på blant annet administrasjon og på politisk styring.
Allerede ved utgangen av 2025 skal vi ha færre ansatte i fylkeskommunen.
Dette ønsker vi å gjøre mest mulig gjennom naturlig avgang og ved å ikke ansatte nye i stillinger som står ubesatt, forklarer Nilsen.
Mange forslag er lagt på bordet, men ingenting er bestemt enda ifølge fylkesråden, som påpeker at selv med de kraftige kuttforslagene som ligger på bordet, så kommer man ikke i mål med omstillingen neste år.
– Dette er en prosess som vil gå gjennom de neste årene.
Nå drøfter vi alle forslagene med politikerne i egne partier, og ser nærmere på konsekvenser av de forskjellige forslagene sammen med administrasjonen.
Deretter skal de endelige kuttforslagene inn i fylkesrådets forslag til budsjett, før budsjettet skal behandles i fylkestinget i desember.
Selv om det smerter både for oss og for noen av innbyggerne i Nordland, så er jeg sikker på at nordlandssamfunnet vil stille sterkere på lang sikt med de tiltakene vi ender opp med, avslutter Nilsen.
Artikkelen her er bygget på en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.