Bakrus og barregning

At lokalpolitikere privat havner i bakrus og får en heftig barregning har vel skjedd før, men nå har Sortlands ledelse fått en regning på 222.000,- fra Baren Første. Den vil man ikke betale fullt ut.

Politikerne i Sortland fulgte i fjor anbefalingen fra blant andre politiet om å avslå ny skjenkebevilling til Baren Første. Etter klage fra bareier Rabin Tawfeeq Mohammed-Ali snudde kommunen, og gav likevel ny bevilling. Nå kreves det også erstatning, men kommunen vil ikke betale.

Formannskapet i Sortland innvilger eller avslår søknader om skjenkebevilling. Før dette skjer, spør man om råd fra politiet, skatteetaten og flere andre instanser. Så gjør politikerne en vurdering, gjerne i lukket møte, for søknaden eventuelt godkjennes. Sist høst var det klare råd fra politi og skatt mot ny bevilling til Baren Første og Milano pizzarestaurant. De fikk da heller ikke bevilling i første runde. Etter klage fikk Baren Første så godkjent søknaden, men hadde likevel en måned med stengte dører.

Nå er «bakrusen» kommet for denne saken, ettersom Rabin Tawfeeq Mohammed-Ali mener Sortland kommune har påført ham og selskapet Baren Første as et samlet tap på 222.000 kroner. Av dette gikk 58.000 til advokatutgifter og 164.000 skal dekke bedriftens tap i den måneden dørene var stengt. Advokat Ola Øraker fører saken for bareieren og var også den som påpekte feil i saksbehandlingen, slik at bevillingen likevel kom på plass.

Formannskapet behandlet nylig det ene kravet og innvilget 41.350 kroner til dekning av advokatutgifter. Opprinnelig var kravet på kr 57.750,- og Øraker har nå anket på denne avkortingen. Man ønsker hele beløpet dekket fra kommunen, og dermed måtte politikerne behandle saken på ny, før den eventuelt går til Fylkesmannen for avgjørelse. Torsdag var saken oppe igjen og på ny ble kravet om full dekning avvist.

Torsdag drøftet formannskapet også erstatningskravet på 164.265 kroner. I et lukket møte ble også her resultatet negativt for bareieren. Summen skulle dekke ulike tap Baren Første hadde i den måneden man var uten skjenkebevilling og derfor holdt stengt. Kommunens advokat, Knut Erik Marthinussen Harjang, har i sin vurdering kommet til at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag for kommunen. Rådmannen støtter dette og anbefaler derfor at hele dette kravet om erstatning avvises.

Sakspapirene til formannskapet inneholdt også en ganske skarp advarsel til egne politikere fra rådmannen. Om man nå snur og innvilger hele kravet om erstatning, vil dette bety at kommunen legger en helt ny praksis i forhold til forvaltningsloven. Da må alle heretter få full erstatning, når slike saker oppstår. Rådmannen skriver: Formannskapet vil – ved å ta klagen til følge – sette en standard for kommunens håndtering av forvaltningslovens § 36. Velger formannskapet en praksis med å se bort fra bestemmelsens første ledd om avgrensning til kostnader som er nødvendige for å omgjøre vedtaket, vil dette måtte legges til grunn også ved framtidige saker av lignende karakter. Dette både for administrative og politiske omgjøringsvedtak til gunst for part, og uavhengig av de enkelte utgifters størrelse.

På denne bakgrunn har altså lokalpoltikerne kommet i en skikkelig bakrus, etter at man avslo bevillingen til Baren Første i fjor høst. Anbefalingene fra skatt og politi var entydige, så man kunne nesten ikke innvilge søknaden. Nå er imidlertid resultatet en barregning på til sammen 222.000 kroner, som må dekkes av kommunekassen. Og fortsatt er det unntatt offentlighet hvilken begrunnelse man egentlig hadde for første avslag og senere hvorfor man så snudde og ombestemte seg.

En viss politisk uenighet er det også. Da saken var oppe i januar ble vedtaket gjort mot stemmene til Høyre og FrP. Disse ville innvilge hele kravet. -Vi mener kommunen bør dekke hele beløpet det er søkt om, sa Silvia Ovik (H). Hun fikk støtte for dette hos FrP. -I innstillingen innrømmer vi feil. Så er spørsmålet om vi skal beskjære kravet, eller ta det kravet som er kommet, sa Asbjørn Tingvoll (Frp). Høyre og FrP fikk ikke med seg flertallet på dette og dermed avkortet formannskapet beløpet fra 57.750,- til 41.350,-. Mellomlegget mente man var utgifter som ikke direkte gikk på selve saken.